Lethu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Origo Gentis Langobardum
Den langobardiske jernkrone

Lethu (Leti) var konge over langobardene i første halvdel av det femte århundre. Han etterfulgte kong Lamissio og regnes som grunnlegger av det letingiske dynasti hos langobardene.

Langobardene var et germansk folkeslag som var på vandring sørover og østover i Europa tidlig i folkevandringstiden. De nevnes allerede hos den romerske historikeren Tacitus i hans bok Germania fra 98 e. Kr. og de ble av ham betegnet som dyktige krigere.[1]

Kong Lamissio hadde slått hunerne i et slag ved den romerske provinsen Noricum og hadde etablert et langobardisk samfunn i dette området ved dagens Østerrike. Hovedkilden til langobardenes historie, Historia Langobardum av Paulus Diaconus (fra ca 790), er svært sparsom på opplysninger om Lethu. Han skal ha regjert i førti år som langobardenes tredje konge[2] uten store stridigheter.[3] Etter hans død ble kongemakten overlatt til hans sønn Hildeoc og han har med dette sannsynligvis innført arverett til kronen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Germania, kap 40
  2. ^ Etter Agelmund og Lamissio. De mytiske høvdingene Ibor og Aion regnes ikke med i kongerekka hos Paulus Diaconus
  3. ^ Historia Langobardum, første bok, kap. 18

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Lamissio 
Konge av langobardene
(Første del av 5. århundre–)
Etterfølger:
 Hildeoc