Lesley Blanch

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lesley Blanch
Født6. juni 1904[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
London[3]
Storbritannia[5]
Død7. mai 2007[2][3]Rediger på Wikidata (102 år)
Menton[3]
Frankrike[5]
BeskjeftigelseJournalist, skribent, biograf, selvbiograf,[6] kommentator[7]
Utdannet vedSt Paul's Girls' School
Slade School of Fine Art
EktefelleRomain Gary (19441961)[8]
Robert Bicknell[8]
NasjonalitetStorbritannia
Frankrike (1945–)[9]
SpråkEngelsk
Medlem avRoyal Society of Literature
UtmerkelserMedlem av Den britiske imperieordenen (2001)[2]
Fellow of the Royal Society of Literature (1969)[2]
DebutThe Wilder Shores of Love (1954)
Nettstedhttps://www.lesleyblanch.com/

Lesley Blanch var en britisk romanforfatter, historiker og reisende.

Blanch var medlem av Royal Society of Literature, og hun ble tildelt utmerkelsen Order of the British Empire i 2001, og i 2004 ble hun av den franske regjeringen tildelt medaljen Officier de l'Ordre des Arts et des Lettres. Hun feiret sin 100-ende bursdag i 2004. Hun døde i 2007, bare en knapp måned før hun fylte 103 år. Hun hadde en livslang lidenskap for Russland og Midtøsten.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Blanch gikk på St. Paul's Girls' School i Hammersmith i tiden 1915-1921, noe som sammenfalt med den første verdenskrig. Hun tilbrakte den større delen av sitt lange liv på reise i fjerne områder som hun har levende har skildret i sine bøker. I ordene til historikeren Philip Mansel var hun “ikke en skole, en trend, eller en mote, men en ekte original.”[10]

Hun studerte maleri the Slade i London fra 1922 til 1924 og fortsatte med å gjøre private portrettoppdrag, blant annet for T.S. Eliot og andre. Snart vendte hun seg mot journalistikken og var moteredaktør for britiske Vogue i tiden 1937-1944. Hun dekket ulike aspekter av Storbritannia under den andre verdenskrig for de britiske informasjonsmyndighetene, og dokumenterte livene til stridende kvinner sammen med sin venn fotografen Lee Miller. Blanch giftet seg med Robert Alan Wimberley Bicknell i 1930, og de ble skilt i 1941, selv om ekteskapet forlengst hadde opphørt. Hun hevdet, ifølge et intervju i The Sunday Times som ble gjort i august 2006, at hun hadde giftet seg med Bicknell kun for å få et hus i Richmond nær elven Themsen i London.

I 1945 giftet Blanch seg for andre gang, med den franske roman-forfatteren og diplomaten Romain Kacew, også kjent som Romain Gary. Livet innenfor den franske diplomatitjenesten tok dem med til flere land, blant disse var Balkan, Tyrkia, Nord-Afrika, Mexico og USA. I USA fikk de tilknytning til flere kjendiser i Hollywood som Gary Cooper, Aldous Huxley, David Selznick, Sophia Loren og Laurence Olivier.[11]

Gary forlot henne for den amerikanske skuespilleren Jean Seberg,[11] og de ble skilt i 1962. Blanch fortsatte å reise fra sin base i Paris og besøkte gamle venner som Nancy Mitford, Violet Trefusis, Rebecca West og ekteparet Windsor.[12] Hun var en nær venn av Gerald de Gaury som ga henne innsikt i Midtøstens skikker og kultur.[13]

De mest kjente av hennes tolv bøker er The Wilder Shores of Love, om fire engelske kvinner, Isabel Burton, Jane Digby, Isabelle Eberhardt og Aimée du Buc de Rivéry, en kusine av Josephine, som alle «fulgte den lokkende østlige stjerne».[14] Boken var nyskapende for en ny type gruppebiografi som fokuserte på «kvinner som unnslapp konvensjonenes kjedsommelighet», og tittelen la til en minneverdig frase til det engelske språk. Blanchs kjærlighet for Russland, gitt til henne allerede som barn ved en venn av foreldrene som hun kun refererte til som «den reisende». Den er vist i Journey into the Mind's Eye, Fragments of an Autobiography, som er delvis en reiseskildring, delvis en kjærlighetsfortelling. Lesley Blanch betraktet sin beste bok for å ha vært The Sabres Of Paradise (biografien over den muslimske opprørslederen Imam Šamil[15] og historien til det imperialistiske russiske styret tidlig på 1800-tallet av Georgia og Kaukasus.

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • The Wilder Shores of Love, 1954
  • Round The World in 80 Dishes, The World Through The Kitchen Window (kokebok), 1955
  • The Game of Hearts: Harriette Wilson And Her Memoirs (redigert og med inneldning av Lesley Blanch), 1957
  • The Sabres of Paradise: Conquest and Vengeance in the Caucasus, 1960 (biografi over Imam Šamil)
  • Under A Lilac-Bleeding Star, Travels And Travellers, 1963
  • The Nine Tiger Man, A Tale Of Low Behaviour In High Places, 1965
  • Journey Into The Mind's Eye, Fragments of an Autobiography, 1968
  • Pavilions of the Heart, The Four Walls of Love, 1974
  • Farah, Shahbanou of Iran, 1978
  • Pierre Loti: Portrait of an Escapist, 1983
  • From Wilder Shores, The Tables of my Travels (kokebok), 1989
  • Romain, un regard particulier, 1989

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Who's Who, Who's Who UK-ID U7814[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d fichier des personnes décédées, deces.matchid.io, besøkt 11. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6ms5w4s, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0134952, besøkt 29. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ (på en-gb, en) Who's who, A & C Black, ISSN 0083-937X, Who's Who UK-ID U7814, Wikidata Q2567271, https://www.ukwhoswho.com 
  7. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0134952, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  8. ^ a b Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.francaislibres.net[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Lesley Blanch 2013 Macmillan
  11. ^ a b McGuinness, Mark (19.-20. mai 2007): «An eccentric romantic's life: Lesley Blanch (1904-2007)», The Sydney Morning Herald, helgeutgaven, s. 53
  12. ^ «The Windsors» var en generell henvisning til tidligere kong Edvard VIII og hans hustru Wallis Simpson
  13. ^ Fox, Margalit (11. mai 2007): «Lesley Blanch, 102, a Writer, Traveler and Adventure-Seeker, Dies». The New York Times
  14. ^ Originalsitat: «followed the beckoning Eastern star.»
  15. ^ Imam Šamil staves Imam Shamyl på engelsk

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]