Leo Varadkar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Leo Varadkar
Født18. jan. 1979[1][2][3]Rediger på Wikidata (45 år)
Dublin[4][5]
BeskjeftigelsePolitiker, lege Rediger på Wikidata
Embete
  • Teachta Dála (30th Dáil, Dublin West, 2007–2011)
  • Irish Minister for Health (2014–2016)
  • Minister for Transport, Tourism and Sport (2011–2014)
  • Minister for Social Protection (2016–2017)
  • varaordfører
  • Leader of Fine Gael (2017–2024)
  • taoiseach (2017–2020)
  • Teachta Dála (32nd Dáil, Dublin West, 2016–2020)
  • Teachta Dála (31st Dáil, Dublin West, 2011–2016)
  • Minister for Defence (2017–2020)
  • Minister for Jobs, Enterprise and Innovation (2017–2017)
  • Teachta Dála (33rd Dáil, Dublin West, 2020–)
  • Tánaiste (2020–2022)
  • Minister for Jobs, Enterprise and Innovation (2020–2022)
  • taoiseach (2022–2024) Rediger på Wikidata
Utdannet vedTrinity College (studieretning: medisin)
The King's Hospital
School of Medicine, Trinity College Dublin
Partner(e)Dr Matthew Barrett[6]
PartiFine Gael
NasjonalitetIrland[7][8][9]
UtmerkelserTime 100 (2018)[10]
Nettstedwww.leovaradkar.ie Rediger på Wikidata
Leo Varadkar på Commons

Leo Varadkar (født 18. januar 1979 i Dublin) er en irsk lege og politiker fra Fine Gael. Fra 2017 til 27. juni 2020 var han Irlands Taoiseach (statsminister).[11] Han ble etterfulgt av Michéal Martin[12] som satt fram til 17. desember 2022 da Varadkar igjen ble utpekt til regjeringssjef.

Bakgrunn og oppvekst[rediger | rediger kilde]

Leo Varadkar er sønn av Miriam (Howell) og Ashok Varadkar. Hans far er født i Mumbai i India og hadde flyttet til Storbritannia for å jobbe som lege. Hans mor var opprinnelig fra byen Dungarvan i det irske grevskapet Waterford. Foreldrene møttes mens Howell var sykepleier i byen Slough, England, og de giftet seg i 1971. Den nybakte familien slo seg først ned i Leicester, hvor de fikk eldstedatteren Sophia. Familien flyttet videre til farens hjemland India, før foreldrene slo seg ned i Dublin i 1973 og fikk barna Sonia og Leo.

I det blandede ekteskapet med far som hindu og mor som katolikk, ble de enige om å oppdra barna i den Den katolske tro[13]. I løpet av ungdomsårene gikk han på to skoler, deriblant en kostskole styrt av Church of Ireland, og ble med i Young Fine Gael. Etter utdanningen gikk han kort videre på jus før han hoppet av og fortsatte i foreldrenes fotspor med medisin på Trinity College (Dublin). Under utdannelsen klatret han oppover i ungdomspolitikken og endte opp som visepresident for Det europeiske folkepartis ungdom. Varadkar ble valgt for et prestisjefylt utvekslingsprogram hvor han fikk være i Washington, D.C. i et halvt år. Etter uteksamineringen i 2003 jobbet han som praktikant i farens hjemby, Mumbai, før han hadde turnus på to forskjellige sykehus i Dublin.

Tidlig politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Fylkesstyret i Fingal (2003–2007)[rediger | rediger kilde]

Varadkar var 20 år gammel og andreårs medisinstudent da han i 1999 stilte som kandidat til fylkesstyret for valgkretsen Mulhuddart. Han ble ikke valgt inn i 1999, men i 2003 ble han valgt som en erstatning for Sheila Terry fra valgkretsen Castleknock. I 2004 fikk han et valgskred av 4894 personstemmer.

Som opposisjon i Dáil Éireann (2007–2011)[rediger | rediger kilde]

I 2007 ble han valgt inn Dáil Éireann (det irske underhuset). Daværende opposisjonsleder Enda Kenny valgte ham til opposisjonens saksordfører for saksområdet næring, handel og sysselsetting. I 2010 ble han etter en ny omrokering valgt som saksordfører for kommunikasjon, energi og naturressurser; i 2011 ble han gjenvalgt til Dáil Éireann med 19,7 % av stemmene.

Statsråd[rediger | rediger kilde]

Transport, turisme og idrettsminister (2011–2014)[rediger | rediger kilde]

Da Fine Gael etter valget i 2011 fikk 36,1 % av stemmene, etablerte de en koallisjonsregjering sammen med Labour Party. Den 9. mars 2011 ble Varadkar utnevnt til statsråd for transport, turisme og idrett. I mai samme år skapte han furore da han mente det var svært usannsynlig at Irland kunne låne mer penger i 2012, etter den økonomiske krisa og ville heller trenge en redningspakke. Han fikk sterk kritikk både nasjonalt av daværende Taoiseach Enda Kenny og finansminister Micheal Noonan som mente det svekket Irlands omdømme og kredibilitet internasjonalt[14]. Internasjonalt fikk han kritikk av Den europeiske sentralbank og IMF.

Helseminister (2014–2016)[rediger | rediger kilde]

I en omrokering i 2014 ble han utnevnt som helseminister som James Reillys etterfølger. Som helseminister skapte Varadkar kontrovers blant annet ved å kutte i støtten til mental helse og forsvarte det med at midlene ville bli bedre anvendt andre steder.[15]

Sosialminister (2016–2017)[rediger | rediger kilde]

I løpet av den korte tiden som sosialminister fikk han blant annet gjennom en kampanje for å sentralisere velferden og etterforske svindel og overbetaling.[15] Velferdsordninger som barnebidrag, sykepenger, pensjon og støtte til kronisk syke var ikke under etterforskning.

Taoiseach (2017–2020)[rediger | rediger kilde]

2017[rediger | rediger kilde]

Den 2. juni 2017 ble Leo Varadkar valgt til leder av Fine Gael. Motkandidaten Simon Coveney hadde hatt mer støtte i Fine Gael enn Varadkar, men valgkollegiet mente at Varadkar hadde mer støtte blant partiets parlamentarikere.[16] Som Enda Kenny før ham, var Varadkar avhengig av støtte fra partiuavhengige og av at Fianna Fáils representanter avholdt seg fra å stemme.

Den 14. juni 2017 ble han valgt inn med 57 stemmer for, 50 mot og 47 avholdende.[17] Han ble Irlands yngste Taoiseach (regjeringssjef), og den første åpent homofile. Han ble også den første irske regjeringssjefen med halvt indisk bakgrunn. Videre var det første gang en regjeringssjef fra partiet Fine Gael ble avløst av en representant for samme parti. Det første Varadkar gjorde etter tiltredelsen var å utlyse en folkeavstemning om abort, og å sette som mål at Irland skulle kutte karbonutslippene og tegne opp et veikart for lavkarbonøkonomi.

Regjeringen kollapset nesten som følge av opprullingen av en skandale som gjaldt den irske politistyrken Garda Síochána og Tánaiste/visestatsminister Frances Fitzgeralds rolle i skandalen. Saken dreide seg om håndteringen av to varsleres opplysninger om korrupsjon i Garda. Fianna Fáil, som var regjeringens største støtteparti blant opposisjonen, truet med å trekke støtten; dette ville felt regjeringen og det ville blitt utlyst nyvalg. Etter flere dager i en fastlåst stilling gikk visestatsminister Fitzgerald av for å hindre nyvalg; en ny valgomgang ville blitt upopulært i Irland fordi det kunne ødelagt for Irland i forhandlingene i forbindelse med Brexit. Den tidligere rivalen og daværende utenriksminister Simon Coveney ble innsatt som Tánaiste. Heather Humphrey ble nærings-, handel- og sysselsettingminister og Josepha Madigan ble utnevnt til kultur-, kulturarv- og Gaeltacht-minister.

Like etter Garda-krisen gikk Brexit-forhandlingene i stå da lederen for det nordirske Democratic Unionist Party (DUP), Arlene Foster, la ned veto mot en avtale som Varadkar hadde fremforhandlet med den britiske statsministeren Theresa May og Europakommisjonens president, Jean-Claude Juncker. Senere samme uke ble det imidlertid inngått en avtale. Varadkar opplyste at han hadde fått garantier fra Storbritannia om at det ikke ville bli en «hard border» mellom Irland og Nord-Irland etter Brexit, det vil si at Storbritannia ikke ville innføre grensebevoktning av en art som likestilte grensen mellom Irland og Nord-Irland med grenser mot andre stater.

2018[rediger | rediger kilde]

I en meningsmåling i januar 2018 ble Varadkar kåret til tiårets mest populære Taoiseach. Han utlyste deretter en folkeavstemning om å fjerne «The 8th amendment»; en grunnlovsbestemmelse som hindret en liberalisering av Irlands abortlovgivning. Regjeringen hans fremsatte et lovforslag om at kvinner skulle ha fri tilgang til abort innen svangerskapets tolvte uke, og opp til seks måneder dersom mors helse var i fare. Varadkar argumenterte for lovforslaget ved å vise til sine erfaringer og bakgrunn som lege og helseminister. I avstemningen fikk lovforslaget flertall med forholdstallet 2:1.

2019[rediger | rediger kilde]

Den 24. januar 2019 kom han med en uttalelse til Euronews om at han sto fast på at forhandlingene om at den irske grensen fortsatt skulle gjelde og kalte Brexit selvskading uten tanke på konsekvenser, og at teknologien Brexit-tilhengere mente kunne løse problemet ikke eksisterer ennå.[18]

Varadkar sa også at han ikke ville ratifisere Mercosur/EUs frihandelsavtale med mindre Brasil forpliktet seg til å verne om miljøet. Han fryktet at hvis avtalen gikk igjennom, ville avskogingen av Amazonasregnskogen tilta, og regnskogen bli erstattet av beitemarker.

2020[rediger | rediger kilde]

I 2020 gikk Varadkar av som regjeringssjef. Den 27. juni 2020 tiltrådte Michéal Martins regjering.[12]

2022[rediger | rediger kilde]

17. desember 2022 ble Varadkar utpekt til regjeringssjef for andre gang.[19]

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Som halvt indisk har Leo Varadkar et nært forhold til India, som han har besøkt flere ganger. Han hadde sin første legepraksis i Mumbai. I 2015 – etter at ekteskap mellom homofile ble tillatt – stod han frem som homofil sammen med partneren Matthew Barrett, som også er lege og da var ansatt ved Mater Misericordiae University Hospital i Dublin. Varadkar hadde selv vært aktiv i kampen for likekjønnede ekteskap, men har uttalt at hans legning ikke definerer hans politiske standpunkter.


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Leo-Varadkar, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «TDs & Senators»[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id varadkar-leo, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.latimes.com[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.independent.ie[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ time.com[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ FUSIO. «Leo Varadkar T.D. - Dublin West - Fine Gael - Election 2020». Leo Varadkar T.D. - Dublin West - Fine Gael - Election 2020 (engelsk). Arkivert fra originalen 28. januar 2020. Besøkt 28. januar 2020. 
  12. ^ a b «Statement by the Taoiseach announcing new government ministers». www.gov.ie (engelsk). Besøkt 13. mai 2022. «Statement by the Taoiseach Michéal Martin TD» 
  13. ^ «Why Leo, the petulant political puppy, is still happily wagging his tail». Independent.ie (engelsk). Besøkt 15. november 2019. 
  14. ^ «To borrow a phrase, Minister». The Irish Times (engelsk). Besøkt 15. november 2019. 
  15. ^ a b McDermott, Stephen (11. juni 2017). «The Government saved THIS much investigating dole fraud in Dublin». dublinlive. Besøkt 15. november 2019. 
  16. ^ «Results of the combined votes cast by the Electoral College» (engelsk). Fine Gael. 2. juni 2017. Besøkt 15. november 2019. 
  17. ^ «Varadkar becomes new Irish prime minister». BBC News (engelsk). 14. juni 2017. Besøkt 15. november 2019. 
  18. ^ R, James; erson (24. januar 2019). «Leo Varadkar: Brexit was ‘not fully thought through’». POLITICO. Besøkt 15. november 2019. 
  19. ^ Philip Ryan; Eoghan Moloney (17. desember 2022). «Fine Gael leader Leo Varadkar elected as Taoiseach for a second time after Micheál Martin steps down». Irish Independent. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 Enda Kenny  		Taoiseach
(2017–)
 Etterfølger:
  
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Leo_Varadkar&oldid=23352153»