Leo Varadkar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Leo Varadkar
Leo Varadkar 2016.jpg
Født18. januar 1979[1][2][3] (40 år)
Dublin[4][5]
Partner(e) Matthew Barrett
Utdannet ved Trinity College, The King's Hospital
Beskjeftigelse Politiker, lege
Parti Fine Gael
Nasjonalitet Irland
Nettstedhttp://www.leovaradkar.ie

Leo Varadkar (født 18. januar 1979 i Dublin, Irland) er en irsk politiker fra Fine Gael. I 2017 ble han valgt som den 14 Taoiseach av Irland.

Tidlige år[rediger | rediger kilde]

Født 18. januar 1979 som det tredje barnet av Miriam (Howell) og Ashok Varadkar på Rotunda Hospital, Dublin. Faren, født i Mumbai, India, hadde dratt til Storbritannia for å jobbe som lege. Moren Miriam hadde flyttet fra Dungarvan, Waterford. De møttes mens Howell var sykepleier i byen Slough, England, og giftet seg i 1971. Den nybakte familien slo seg først ned i Leicester, hvor de fikk eldstedatteren Sophia. Familien flyttet videre til farens hjemland India, før de slo seg ned i Dublin i 1973 og fikk de to siste barna, Sonia og Leo.

I det blandede ekteskapet, med far som Hindu og mor som Katolikk ble de enige om å oppdra barna i den Den katolske tro[6]. I løpet av ungdomsårene gikk han på to skoler, deriblant en kostskole styrt av Church of Ireland, og ble med i Young Fine Gael. Etter utdanningen gikk han kort videre på jus før han hoppet av og fortsatte i foreldrenes fotspor med medisinTrinity College (Dublin). Under utdannelsen klatret han oppover i ungdomspolitikken og endte opp som visepresident for Det europeiske folkepartis ungdom. Varadkar ble valgt for et prestisjefylt utvekslingsprogram hvor han fikk være i Washington, D.C. i et halvt år. Etter uteksamineringen i 2003 jobbet han som praktikant i farens hjemby, Mumbai før han hadde turnus på to forskjellige sykehus i Dublin.

Tidlig politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Fylkesstyret i Fingal (2003-2007)[rediger | rediger kilde]

Varadkar var 20 år gammel og andreårs medisinstudent da han i 1999 prøvde uten hell å komme i fylkesstyret for valgkretsen Mulhuddart, 2003 ble han valgt som en erstatning for Sheila Terry i valgkretsen Castleknock. I 2004 fikk han et valgskred av 4894 personnstemmer.

Som opposisjon i Dáil Éireann (2007-2011)[rediger | rediger kilde]

Han ble i 2007 valgt inn Dáil Éireann, det irske underhuset og ble av daværende leder av opposisjonen, Enda Kenny. valgt som talsperson for opposisjonens næring, handel og sysselsetting. I 2010 ble han etter en ny omrokeringvalgt som talsperson for kommunikasjon, energi og naturressurser og i 2011 gjenvalgt inn i Dáil Éireann med 19,7% av stemmene.

Minister[rediger | rediger kilde]

Transport, turisme og idrettsminister (2011-2014)[rediger | rediger kilde]

Da Fine Gael etter valget i 2011 fikk 36,1 % av stemmene lagde de en koallisjon med Labour Party, ble Varadkar utnevnt som minister for transport, turisme og idrett 9. mars 2011. I mai samme år skapte han furore da han mentedet var svært usannsynlig at Irland kunne låne mer penger i 2012, etter den økonomiske krisa og ville heller trenge en til redningspakke. Han fikk sterk kritikk både nasjonalt av daværende Taoiseach Enda Kenny, finansminister Micheal Noonan som mente det svekket Irlands omdømme og kredibilitet internasjonalt[7]. Internasjonalt fikk han kritikk av Den europeiske sentralbank og IMF.

Helseminister (2014-2016)[rediger | rediger kilde]

I en omrokering i 2014 ble han utnevnt som helseminister hvor han erstattet James Reilly som helseminister, hvor han blant annet skapte kontrovers ved å kutte i støtten til mental helse og forsvarte det med at de er bedre i bruk andre steder[8]

Sosialminister (2016-2017)[rediger | rediger kilde]

I løpet av den korte tiden som sosialminister fikk han blant annet gjennom en kampanje, for å sentralisere velferden og etterforske svindel og overbetaling. velferdspenger som barnebidrag, sykepenger, pensjon og kronisk sykdom var ikke under etterforskning.

Taoiseach (2017-)[rediger | rediger kilde]

2017[rediger | rediger kilde]

2. juni 2017, ble Leo Varadkar valgt som leder av Fine Gael over motstanderen Simon Coveney, selv om Coveney hadde mer støtte i Fine Gael enn Varadkar mente valgkollegiet at han hadde mer støtte i partiets parlamentarikere[9]. Som Enda Kenny før han var Varadkar avhengig av støtte fra partiuavhengige og Fianna Fáil's avholdenhet.

14. juni 2017 ble han valgt inn med 57 stemmer for, 50 mot og 47 avholdene[10]. Han ble Irlands yngste Taoiseach og første åpent homofile, Han ble og den første lederen av irland med halvt indisk bakgrunn og for første gang en Fine Gael Taoiseach som etterfulger en annen. Det første Varadkar gjorde var å utlyse en folkeavstemning om abort og at Irland skulle sikte på å kutte karbonutslippene og tegne opp et veikart for lavkarbonøkonomi.

Regjeringen kollapset nesten under Garda-varslingene og Tánaiste/visestatsminister Frances Fitzgeralds rolle i skandalen. Fianna Fáil, det største støttepartiet men i allikevel opposisjon truet med å trekke støtten, dette ville falt regjeringen og det ville blitt utlyst nyvalg. Etter flere dager i en fastlåst stilling gikk visestatsminister Fitzgerald av for å hindre et nytt uvalg, som ville blitt uopulært og kunne ødelagt Irlands forhandlinger i Brexit. Den tidligere rivalen og daværende utenriksminister Simon Coveney ble innsatt som Tánaiste. Heather Humphrey fikk rollen som nærings, handel og sysselsettingminister og Josepha Madigan ble utnevnt som kultur, kulturarv og Gaeltachtminister.

Etter Garda-krisen fikk Brexit-forhandlingene et dødleie da leder av Nord-irske DUP, Arlene Foster, la ned en veto Varadkar, den britiske statsministeren Theresa May og Europakommisjonens president, Jean-Claude Juncker hadde avtalt. Senere samme uken fikk Varadkar garantier fra Storbritannia at det ikke ville bli en "hard border", eller en streng grense mellom Irland og Nord-Irland.

2018[rediger | rediger kilde]

I januar 2018 etter suksessen fra foregående år ble han etter en meningsmåling kåret til den mest populære Taoiseach på en tiårsperiode og utlyste en folkeavstemning om å fjerne "The 8th amendment" som hindret en liberalisering av Irlands abortlovgivning, i den nye lovgivningen ble det foreslått at kvinner ville ha fri tilgang til abort innen tolvte uke og hvis fare for mors helse opp til seks måneder. Hans grunn var erfaringer og bakgrunn som lege og helseminister. Avstemningen vant med et flertall 2:1.

2019[rediger | rediger kilde]

24. januar 2019 kom han med en uttalelse til Euronews om at han sto fast på at forhandlingene om den irske grensen skulle fortsatt gjelde og kalte Brexit selvskading uten tanke på konsekvenser og at teknologien Brexit-tilhengere mente kunne til å løse problemet ikke eksisterer ennå[11]

Varadkar sa og at han vil nekte og ratifisere Mercosur-EUs frihandelavtale med mindre Brasil forplikter seg til og beskytte miljøet, frykten er bunnet i at hvis avtalen går igjennom vil avskogingen av Amazonasregnskogen øke for å lage beitemarker.

Personlig liv[rediger | rediger kilde]

Som halvt indisk har han et nært forhold til India som han har besøkt flere ganger, han hadde sin første legepraksis i Mumbai. I 2015 etter at ekteskap mellom homofile ble innviglet kom han ut som homofil sammen med partneren Matthew Barrett, en lege på Mater Misericordiae University Hospital i Dublin. Han hadde personlig vært aktiv i kampanjen for homoekteskap men mener at hans legning ikke definerer hans karakter som politiker.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Leo Varadkar, biography/Leo-Varadkar
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Leo Varadkar, varadkar-leo
  3. ^ http://www.oireachtas.ie/members-hist/default.asp?housetype=0&HouseNum=31&PartyId=42
  4. ^ https://www.latimes.com/world/europe/la-fg-ireland-new-leader-20170602-story.html
  5. ^ https://www.nytimes.com/2017/06/02/world/europe/leo-varadkar-ireland-prime-minister.html
  6. ^ «Why Leo, the petulant political puppy, is still happily wagging his tail». Independent.ie (engelsk). Besøkt 15. november 2019. 
  7. ^ «To borrow a phrase, Minister». The Irish Times (engelsk). Besøkt 15. november 2019. 
  8. ^ McDermott, Stephen (11. juni 2017). «The Government saved THIS much investigating dole fraud in Dublin». dublinlive. Besøkt 15. november 2019. 
  9. ^ Gael, Fine (2. juni 2017). «Results of the combined votes cast by the Electoral College. #FGLE17 Watch live: http://goo.gl/iYZh6A pic.twitter.com/s0FVfhmKDh». @FineGael (engelsk). Besøkt 15. november 2019.  linjeskift-tegn i |tittel= på plass 69 (hjelp); Ekstern lenke i |title= (hjelp)
  10. ^ «Varadkar becomes new Irish prime minister» (engelsk). 14. juni 2017. Besøkt 15. november 2019. 
  11. ^ R, James; erson (24. januar 2019). «Leo Varadkar: Brexit was ‘not fully thought through’». POLITICO. Besøkt 15. november 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Enda Kenny 
Taoiseach
(2017–)
Etterfølger: