Leo Geyr von Schweppenburg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Leo Geyr von Schweppenburg
Født2. mars 1886[1][2]Rediger på Wikidata
Potsdam[3]Rediger på Wikidata
Død27. januar 1974[1][2]Rediger på Wikidata (87 år)
IckingRediger på Wikidata
Beskjeftigelse MilitærRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Medlem av KyffhäuserbundRediger på Wikidata
Utmerkelser 3. klasse av Militærfortjenstkorset, Jernkorsets ridderkorsRediger på Wikidata

Leo Dietrich Franz Freiherr Geyr von Schweppenburg (født 2. mars 1886 i Potsdam i Preussen i Det tyske rike, død 27. januar 1974 Irschenhausen ved München) var en tysk kavalerioffiser under første verdenskrig og general under andre verdenskrig. Han var særlig kjent for sin ekspertise innenfor panserkrigføring og hans ledelse av Panzergruppe West under invasjonen i Normandie.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Geyr nedstammet fra den gamle vestphalske adelsslekt Geyr von Schweppenburg. Han var sønn av den württembergske overstallmester og oberst Karl Geyr von Schweppenburg (1840–1913).[4]

Militær[rediger | rediger kilde]

Geyr gikk inn i hæren i 1904 og ble fahnenjunker i Dragoner-Regiment «König» (2. württembergisches) Nr. 26 i Stuttgart. Etter kommandering til krigsskolen i Potsdam fulgte 19. oktober 1905 forfremmelse til løytnant. Etter hans studier ved Kriegsakademie i Berlin fra 1911 til 1914 brøt det ut krig.

Første verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Han deltok som kavalerioffiser i første verdenskrig, på felttogene i Polen, Frankrike, Russland og på Balkan, til han i 1917 ble kommandert til generalstaben. Han mottok Jernkorset i begge klasser.

Mellomkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Etter krigen fortsatte hans militære karriere i Reichswehr.

På 1930-tallet begynte det tyske panservåpenet å bli oppbygd og Geyr besøkte den tyske panserskolen i Sovjetunionen i egenskap av tolk. Hans språkkunnskaper gjorde også at han den 1. april 1933 ble utnevnt til militærattaché for Storbritannia, Belgia og Nederland, med residens i London.

Høsten 1937 ble han kalt tilbake til Tyskland. Vel hjemme fikk han befalet over 3. Panzer-Division.

Annen verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Han ledet 3. Panzer-Division under felttoget i Polen i 1939. Der var hans divisjon den tallmessige sterkeste tyske enhet, med 391 stridsvogner.[5] For en seier ved Kulm ble han rost av Hitler på slagfeltet. Føreren besøkte divisjonen for å anerkjenne dens seierrike innsats i Polen.[6]

Den 14. februar 1940 fikk han kommandoen over XXIV. Armeekorps. Han ledet sitt korps under felttoget i vest i 1940, og under Operation Barbarossa i 1941. Under kampene på Østfronten kjempet hans korps ved Minsk, Smolensk, Kiev og Brjansk. For sin innsats ble han belønnet den 9. juli 1941 med Jernkorsets ridderkors. I begynnelsen av 1942 måtte han forlate sin kommando på grunn av sykdom og ble sendt tilbake til Tyskland.

Påfølgende sommer ble Geyr første befalshaver for LVIII. Reserve-Panzerkorps som ble stasjonert i Frankrike. I desember 1943 fikk han ansvaret for stridsvognsstyrkene i Vest-Europa. Dette ansvar førte til at han ble befalshaver for Panzergruppe West i januar 1944.

Han kjempet i Normandie etter D-dagen i juni 1944. Han fikk oppdraget å koordinere det tyske motangrep ved Caen, noe som ble vansskeliggjort av et alliert bombeanbgrep av fly fra Royal Air Force 10. juni hans hovedkvarter ved La Caine som slo ut hans radioutrustning. I angrepet ble han selv såret, og flere av hans stabsoffiserer ble drept.[7]

Geyr vendte noe senere tilbake til fronten, men i august 1944 ble han inspektør for reservearméens panserstyrker.

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Mellom mai 1945 og juli 1947 var Geyr krigsfange hos amerikanerne i Bayern. Han forfattet så sine memoarer og en rekke militære skrifter. Han var også med på opprettelsen av Bundeswehr.

Han døde i 1974 i Irschenhausen ved München.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Erinnerungen eines Militärattachés. London 1933–1937. Deutsche Verlags-Anstalt, Stuttgart 1949.
  • Gebrochenes Schwert. Bernard & Graefe, Berlin 1952.
  • Die Verteidigung des Westens. Verlag Friedrich Rudl, Frankfurt 1952.
  • Die große Frage. Gedanken über die Sowjetmacht. Bernard & Graefe, Berlin 1952.
  • The Critical Years. Wirgate, London 1952.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  2. ^ a b Munzinger-Archiv, oppført som Leo Freiherr Geyr von Schweppenburg, Munzinger IBA 00000003099, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014
  4. ^ Reinhard Stumpf: Die Wehrmacht-Elite. Rang- und Herkunftsstruktur der deutschen Generale und Admirale 1933–1945. (Militärgeschichtliche Studien), Harald Boldt Verlag, Boppard am Rhein 1982, ISBN 3-7646-1815-9, a. 264.
  5. ^ «Orders of Battle – Heer Divisions including Heavy Panzer Battalions». Historical Society of German Military History. Arkivert fra originalen 12. januar 2016. Besøkt 17. mars 2016.  Arkivert 26. mars 2016 hos Wayback Machine.
  6. ^ Deutsch, Harold C. (1968). The Conspiracy Against Hitler in the Twilight War. Minneapolis: University of Minnesota Press. s. 217–218. 
  7. ^ H. L. Thompson. «New Zealanders with the Royal Air Force». New Zealand Electronic Text Centre. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Mark M. Boatner: The Biographical Dictionary of World War II. Presidio Press. Novato CA 1996. ISBN 0-89141-548-3.
  • Dermot Bradley (utg.), Karl-Friedrich Hildebrand, Markus Rövekamp: Die Generale des Heeres 1921–1945. Die militärischen Werdegänge der Generale, sowie der Ärzte, Veterinäre, Intendanten, Richter und Ministerialbeamten im Generalsrang. Band 4: Fleck-Gyldenfeldt. Biblio Verlag. Osnabrück 1996. ISBN 3-7648-2488-3.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]