Lennart Nilsson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Lennart Nilsson
Lennart Nilsson 2014.jpg
Født24. august 1922[1][2][3][4]
Strängnäs[2]
Død28. januar 2017[1][2][3][5] (94 år)
Stockholm[2]
Gravlagt Norra begravningsplatsen (2017–)
Beskjeftigelse Fotograf[6], skribent
Nasjonalitet Sverige
Utmerkelser Hasselbladsprisen (1980)[7], Prins Eugen-medaljen (1974)

Lars Olof Lennart Nilsson (født 24. august 1922 i Strängnäs, død 28. januar 2017[8] i Engelbrekts distrikt i Stockholm) var en svensk fotograf, mest kjent for sin banebrytende kikkhullsfotografering innen medisinen. Hans mest kjente arbeid er filmen Sagan om livet og boken Ett barn blir till.

Liv og verk[rediger | rediger kilde]

Lennart Nilsson som pressefotograf på Bromma lufthavn i 1946.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Da han var elleve år gammel fikk sitt første kamera av faren.[9]

Fotograf[rediger | rediger kilde]

Sent i tenårene og så tidlig i tjueårene fikk han anledning til å fotografere mange berømte svensker. Nilsson dokumenterte det svenske kongehuset fra 1940-tallet.[10]

Kong Gustaf VI Adolf og Lennart Nilsson i 1965.

Nilsson begynte sin yrkeskarriere som reportasjefotograf, blant annet for bildebladene Se og Life i årene 1965 til 1972.

Nilsson var den første som klarte å fotografere et levende foster i livmoren, men han bygde også dette fotografiske arbeidet på aborterte fostre.[11] Han fortsatte etter dette å utfordre grensene for hva som var mulig innen medisinsk fotografi. Særlig berømt er bildet der fosteret holder en tommel i munnen, som om det sugde på den.

Han ble flere ganger prisbelønt for sitt arbeid, ble æresdoktor og fikk i 2009 professortittel med begrunnelsen: «För att han synliggjort det osynliga och med vetenskaplig precision dokumenterat människans inre».[12]

I januar 2010 viste Sveriges Television Mikael Agatons dokumentarserie Resan till livets kärna som skildret Nilssons forsøk på å fotografere organellene i den menneskelige celle.

Nilsson var sønn av Nils Georg Nilsson og Karin Nilsson, født Lindén. Han var gift med Birgit Svensson (1926-1986) og med Catharina Fjellström, født Tjörnedal.[13]

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Ett barn blir till, Bonniers (1965, 1976, 1990, 2003, 2009)
  • Jag vill göra det osynliga synligt, Bonnier Fakta (2010)
  • Lennart Nilsson Stockholm, Max Ström (2008)
  • LIFE, Jonathan Cape (2006)
  • Lennart Nilsson - hans livs bilder, Max Ström/Albert Bonniers förlag (2002)
  • Kroppens försvar, Bonnier Fakta (1985)
  • Nära naturen, Bonnier Fakta (1984)
  • Se Människan, Albert Bonniers förlag (1973)
  • Halleluja, en bok om frälsningsarmén, Albert Bonniers förlag (1963)
  • Myror, Forum (1959)
  • Liv i hav, Tiden (1959)
  • Reportage, Albert Bonniers Förlag (1955)
  • Sweden in Profile, Svenska institutet/Medéns (1954)

Fotografier i utvalg[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Lennart Nilsson, biography/Lennart-Nilsson
  2. ^ a b c d Lennart Nilsson, Photographer Who Unveiled the Invisible, Dies at 94, https://www.nytimes.com/2017/02/01/world/europe/lennart-nilsson-photographer-embryo-life-magazine-dies.html
  3. ^ a b Autorités BnF, Lennart Nilsson, 11917726c
  4. ^ Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Lennart Nilsson, 00000025796
  5. ^ Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Lennart Nilsson, nilsson-lennart
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, 24. jun. 2015
  7. ^ http://www.hasselbladfoundation.org/wp/hasselblad-priset/tidigare-pristagare/, Hasselblad Foundation, Tidigare Pristagare
  8. ^ «Världsberömde fotografen Lennart Nilsson död», Sydsvenskan 28. januar 2017
  9. ^ Lennart Nilsson, Lennart Nilsson Photography AB. Lest 30. januar 2017.
  10. ^ Lennart Nilsson, hans livs bilder, side 162
  11. ^ «Natalia Kazmierska: En abortdebatt blir till - Natalia Kazmierska - Expressen.se». [død lenke]Expressen - En abortdebatt blir till
  12. ^ «Lennart Nilsson får hederstitel av regeringen», Kamera & bild 4. juni 2009
  13. ^ Vem är det : Svensk biografisk handbok 1999, red. Elisabeth Gafvelin, Kunskapsförlaget P A Norstedt & Söner, Stockholm 1999 side 797
  14. ^ Utmärkelser och minnestecken 1919–2001, Kungl. Ingenjörsvetenskapsakademien 2002, side 10
  15. ^ «Samtliga innehavare av Stora guldmedaljen». Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien. Besøkt 17. april 2009. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]