Lemma (matematikk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Et lemma (flertall lemma eller lemmaer)[1] er i matematikk en mindre hjelpesetning som brukes til å bevise et større teorem.[2][3]

Når en skal bevise et større teorem kan det være nødvendig å bygge opp beviset ved hjelp av en rekke mindre resultat. Hver for seg vil disse mindre setningene kreve sitt eget bevis. I noen tilfeller kan slike mindre resultat, eller lemmaer, vise seg å være langt mer betydningsfulle enn først antatt.[4] En rekke matematiske lemmaer har egne navn.

Ordet lemma har opphav i gresk «lambanein», med betydning «å ta, å gripe». Et lemma er noe en «holder fast ved» , mens en beviser et større, mer komplisert resultat.[5]

Navnsatte lemmaer =[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Lemma». Bokmålsordboka. Besøkt 4. februar 2020. 
  2. ^ E.J.Borowski, J.M.Borwein (1989). Dictionary of mathematics. Glasgow: Collins. s. 336. ISBN 0-00-434347-6. 
  3. ^ «What is the difference between a theorem, a lemma, and a corollary?» (engelsk). David Richeson: Division by Zero. Besøkt 4. februar 2020. 
  4. ^ «Opinion 82: A Good Lemma is Worth a Thousand Theorems» (engelsk). Doron Zeilberger. Besøkt 4. februar 2020. 
  5. ^ Steven Schwartzman (1994). The words of mathematics. An etymological dictionary of mathematical terms used in English. Washington, DC: The Mathematical Association of America. s. 125. ISBN 0-88385-511-9.