Leila Shahid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Leila Shahid
Født13. juli 1949[1][2]Rediger på Wikidata (74 år)
Beirut
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat Rediger på Wikidata
Embete
  • Palestinas ambassadør til Irland (1989–1990)
  • Palestinas ambassadør til Nederland (1990–1993)
  • Palestinas ambassadør til Danmark (1992–1993)
  • Palestinas ambassadør til Frankrike (1993–2005)
  • Palestinas ambassadør til Belgia (2006–2015)
  • Palestinas ambassadør til EU (2006–2015)
  • Permanent Representative of Palestine to UNESCO (1993–1996) Rediger på Wikidata
Utdannet vedAmerican University of Beirut
FarMunib Shahid
MorSerene Husseini Shahid
NasjonalitetLibanon
Palestina

Leila Shahid (født 13. juli 1949 i Beirut i Libanon) er en palestinsk diplomat.[3] Hun var Palestinas første kvinnelige ambassadør.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Leila Shahid er datter av Munib Shahid og Serene Husseini Shahid og dermed del av al-Husayni-klanen.[4][5][6] Hennes foreldre var henholdsvis fra Akko og Jerusalem, men hun vokste opp med sine to søstre i landflyktighet i Libanon. Der fikk hun sin skolegang og tok videregående skole på Collège protestant français i Beirut.

Hun er ikke selv bahai, men er tippoldebarn til Baha'i-profeten Baha'u'llah gjennom sin far, som var et barnebarn av Abdu'l-Baha.[7] Faren hennes ble ekskommunisert fra Baha'i-fellesskapet på grunn av sin motstand mot Shoghi Effendi.[8]

Engasjement for palestinerne[rediger | rediger kilde]

Etter å ha studert antropologi og psykologi ved Det amerikanske universitet i Beirut, arbeidet Shahid i palestinske flyktningleirer til 1974 da hun begynte på doktorgraden i antropologi i Paris. I Paris møtte Jean Genet.

I 1976 ble hun valgt til president for den franske del av Union générale des étudiants palestiniens.[9][10]

I september 1982 dro Leila Shahid og Jean Genet til Beirut. De ankom under massakrene i Sabra og Shatila gjennomført av styrker knyttet til det libanesiske falangistpartiet. Genets beretning om dette ble publisert i «La revue d'études palestiniennes», i en artikkel med tittelen Quatre heures à Chatila (='Fire timer i Shatila'). Catherine Biscovitchs film «Dancing Among the Dead» var basert på denne artikkelen av Genet.[11]

Hun var mangeårig redaktør for «La revue d'études palestiniennes», og ble senere medlem av dets styre.[12]

Representant for PLO, ambassadør for Den palestinske selvstyremyndighet[rediger | rediger kilde]

Hun representerte PLO i Irland i 1989, i Nederland i 1990, og var deretter ambassadør for den palestinske selvstyremyndighet i Frankrike der hun tiltrådte i Paris i 1993.[13] Fra 2006 til 2014 var hun Palestinas generaldelegat til EU, Belgia og Luxembourg.[14]

I 2004 oppholdt Leila Shahid seg hos den palestinske leder Yasser Arafat under hans siste dager på sykehus utenfor Paris.[15]

Russell Tribunal on Palestine ble opprettet som svar på en oppfordring fra Leila Shahid og Ken Coates (leder av Bertrand Russell Peace Foundation), Nurit Peled (israeler, som mottok Sakharovprisen for ytringsfrihet i 2001).[16]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Autorités BnF, BNF-ID 14042485b, catalogue.bnf.fr, besøkt 30. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 155932[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Giblin, Blanc (2016). «Palestine, Arabs and the Arab world. An Interview with Leïla Shahid». 
  4. ^ Leila Shahid The resolve of a Palestinian envoy, Interview by Sophie Boukhari and Amy Otchet, Unesco
  5. ^ Leila Shahid Arkivert 2009-10-01 hos Wayback Machine, at the Russell Tribunal on Palestine
  6. ^ Mrs. Leila Shahid Arkivert 2010-05-13 hos Wayback Machine, Eurojar
  7. ^ Aghdasi, Farzin. «The Vision of Shoghi Effendi: A Study» Session 5: Covenant Breakers: in the East, the West, and at the World Center. http://www.bci.org/bahaistudies/courses/shoghi.htm Archive : https://web.archive.org/web/20140221112645/http://www.bci.org/bahaistudies/courses/shoghi.htm
  8. ^ Momen, Moojan. «Blasphemy Against the Holy Spirit.» s. 290. http://irfancolloquia.org/pdf/lights10_momen.pdf
  9. ^ Running-Johnson, Cynthia (2001). «"La Vision Invisible": Feminine Bodies in Jean Genet's "Quatre Heures À Chatila"». Romance Notes. 41 (3): 333–345. JSTOR 43802796. 
  10. ^ BBC World Service (2012). Leila Shahid – Palestinian Authority Ambassador to the EU (Audio).
  11. ^ «Leila Shahid, Jean Genet and the Position of Sudden Departure». www.mafhoum.com. Besøkt 2. mai 2021. 
  12. ^ «14th edition – 2019». PCMMO - Panorama des Cinémas du Maghreb et du Moyen-Orient (fransk). 27. oktober 2020. Arkivert fra originalen 2. mai 2021. Besøkt 2. mai 2021. 
  13. ^ «Questions swirl around Arafat's health - Oct 30, 2004». edition.cnn.com. Besøkt 2. mai 2021. 
  14. ^ «Leila Shahid leaves her function of Palestinian delegate to Belgium and the EU». Brussels Diplomatic (engelsk). 14. desember 2014. Besøkt 2. mai 2021. 
  15. ^ «Witness, The Last Days of Yasser Arafat». BBC (engelsk). Besøkt 4. desember 2018. 
  16. ^ «The Russell Tribunal on Palestine». CJPME - English (engelsk). 15. november 2011. Besøkt 2. mai 2021.