Leif Børresen (kunstner)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Leif Børresen
Leif Sigurd Børresen
Kunstmaler Leif Børresen, i Flatdal.jpg
FødtLeif Sigurd Børresen
24. februar 1915
Sarpsborg
Død1. januar 1978 (62 år)
Sarpsborg
Utdannet ved Det Kongelige Danske Kunstakademi
Beskjeftigelse Maler
Nasjonalitet Norge

Leif Sigurd Børresen (født 24. februar 1915 i Sarpsborg, død 1. januar 1978 samme sted) var en norsk kunstmaler.[1]

Innledning[rediger | rediger kilde]

Leif Sigurd Børresen, alias Børre Oman som kunstnernavn og bare Børre blant venner.

I 1935 møtte Børresen - nordmannen og musikeren Hjalmar Bull, billedhoggeren Victor Kvederis og forfatteren Charles Haugbøll i et dansk kunstmiljø. Bull ville lære å male, kvederis lagde en byste av Børresen. Den heter "mannen med sigar" og er solgt i Danmark. Haugbøll dedikerte et eksemplar av alle sine bøker til Børresen.

I 1938 reiste Børresen ut for annen gang, et halvt års vandring i Europa brakte han til Spanias grense. Borgerkrig - han ville inn å kjempe mot Franco. Det var nok på denne vandringen Børresen pådro seg sykdommen - tuberkulose.

I Sarpsborg var det et aktivt kunstmiljø - en croquiklubb - der underviste Børresen, og korrigerte de 15 medlemmene. Munch hadde fått høre om dette kunstneriske miljø i Sarpsborg og sendte et brev til klubben.

En biografi er skrevet,(ISBN 978-82-303-4001-1) "Leif Børresen - en kunstner" av Flemming Børresen. Boka bygger på samtaler gjennom 10 år og mange brever etter kunstnervenner i Norge og Danmark. Boka viser bredden i hans kunstneriske virke. Med kun arbeider som han etterlot seg og ikke hadde solgt, - malerier, utkast til malerier, skisser, tegninger, akvareller, et dikt, en byste, brever og skolefanen til Kirkegaten skole, etter tillatelse fra Borgarsyssel Museum avd. Mysen..

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

I 1939 søkte Børresen om opptak ved Det Kongelige Akademi for de Skønne Kunster - i Charlottenborg København. Han fikk til svar, at det var svært for utlendinger at komme inn på Akademiet, og at han måtte søke studieretning. Børresen arbeidet mye med skissene til maleriet han sendte inn, et stilleben. Børresen kom inn, brevet fortalte at han skulle ha Kræsten Iversen som Professor. Studiene ble avbrutt like før utbruddet av krigen, Tuberkulosen gjorde at han reiste hjem. Det vises i brev fra professor Kræsten Iversen. Gjennom alle krigsårene ble all offentlig undervisning for kunstnere stengt i Danmark og Norge. 1943 og 1944 var Børresen elev under Axel Revold og Jean Heiberg. Det Illegale Akademi hos finansmannen og kunstsamleren Johannes Sejersted Bødtker i Holmenkollen. Etter krigen kom undervisningen i gang igjen. Professor Kræsten Iversen i København ville ha Børresen tilbake, og han søkte om et legat for Børresen. Det eneste legat nordmenn kunne få av danske stipendier var det Grevelige Hiem-stjerne Rosencroneske Stiftelse, da det ble opprettet i unionstiden. Børresen fikk to legater, og ble innvilget 1 300 kroner.

Utstillinger[rediger | rediger kilde]

Børresen stilte hovedsakelig ut i Sarpsborg og da gjennom Kultur og Minne, som holdt til i Domhuset. Han hadde også utstillinger i Fredrikstad og kunstnerforbundet i Oslo, en vandreutstilling til Drammen, Larvik, Skien, Kristiansand, Stavanger, Ålesund og Haugesund samt Høstutstillingen 1940 og 1948.

Motiver[rediger | rediger kilde]

«Granheim Sanatorium»

Naturen er brukt som motiv, fra Sarpsborg, Flatdal i Telemark, Fagerstrand på Nesodden, Granheim Sanatorium i Follebu. Stilleben og litt fantasi. Modigliani tjente Børresen som kunstnerisk forbilde. Et maleri på 60 * 80 cm viser grenene fra et kirsebærtre i blomstring. Maleriet ble en gave til sønnen, for han var blomsten i Børresens liv. Et annet maleri viser haven på Granheim sanatorium. De mange stammene fra bjerketrærne, de danner et stengsel. Mellom stammene så skimter vi dalen oppover lia. Det er håpet, at helsen blir fra etter rekonvalesenten.

Bestillingsverk[rediger | rediger kilde]

Skolefanen til Kirkegaten skole i Sarpsborg er laget på oppdrag fra kommunen. Framsiden viser et skjold, inne i skjoldet er det tegnet konturene av skolen, kirken, Borregaard og trærne i Skoleparken. Det var der barna, som hørte til skolekretsen bodde. Baksiden, der er det en gutt og pike som planter kunnskapens tre (ek) opp mot lyset. Nabobarna satt modell for Børresen. Skolefanen oppbevares og eies av Borgarsyssel Museum på Mysen.

Retning innen kunsten[rediger | rediger kilde]

Børresen var en søkende kunstner og viste tidlig kunstneriske anlegg. Den danske forfatter Charles Haugbøll skriver i et av sine brev til Børresen: «Jeg ser at brevene fra deg er lyriske, det er en kunstner i deg. Men, bruk dine evner til å male, men vær flittig flittig flittig». Børresen leverte artikler til Sarpsborg Arbeiderblad. Det var blant annet om å anmelde bøker fra forlag, kunstanmelder i byen. Sendte inn skriv om sine kunstnervenner Kåre Orud og William Kullgreen. En stor norgesutstilling om arbeider til maleren Vincent van Gogh ble omtalt og anbefalt. På Akademiet i København fikk han anerkjennelse av billedhoggere for sine byster. En byste har Børresen laget av sin kone. Han fikk gjenbesøk av Victor Kvederis og Charles Haugbøll i Sarpsborg. Haugbøll skulle videre - for han kjente en kunstner til i Norge og det var Johan Falkberget, som nå hadde flyttet fra Oslo, til Ratvollen i Røros. Børresen valgte å bli maler - ta med seg staffeliet og malersakene ut i naturen.

Malerier[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sørensen, Bodil (20. februar 2017). «Leif Børresen». Norsk kunstnerleksikon (norsk). Besøkt 9. juli 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Det er mange flere avisartikler fra andre aviser, men de er ikke offentlige. Sarpsborg Arbeiderblad het Den nye tid i krigsårene.

  • Biografien Leif Børresen - en kunstner (ISBN 978-82-303-4001-1) av sønnen Flemming Børresen ble utgitt 24. februar 2018. Den bygger på samtaler gjennom to år og mange brever fra kunstnervenner.