Leïla Menchari
| Leïla Menchari | |||
|---|---|---|---|
| Født | 27. sep. 1927[1] Tunis[2][1] | ||
| Død | 4. apr. 2020[3][1][4] (92 år) 17. arrondissement[1][5] | ||
| Beskjeftigelse | Dekoratør, kvinnesaksforkjemper, designer, window dresser, interiørarkitekt | ||
| Utdannet ved | Tunis Institute of Fine Arts École nationale supérieure des Beaux-Arts | ||
| Mor | Habiba Menchari | ||
| Nasjonalitet | fransk protektorat av Tunisia (–1956) Tunisia (1956–) | ||
Leïla Menchari (arabisk: ليلى المنشاري; født 27. september 1927 i Tunis i Fransk Tunisia, død 4. april 2020 i Hammamet i Tunisia) var en tunisisk designer og dekoratør.[6]
Biografi[rediger | rediger kilde]
Menchari ble født i Tunis i 1927.[7] Hennes far Abderrahmane Menchar var advokat, og var blant annet enn pådriver for å få den franske staten til å tilkjenne krigspensjon til tunisiske veteraner som hadde kjempet side om side med franskmennene i første og andre verdenskrig. Leila Mencharis mor, Habiba Menchari, arbeidet som funksjonær ved domstolen («greffiere de justice»), i en stlling som muligens tilsvarer en notarius publicus. Moren arrangerte dessuten debatter og konferanser om kvinnesak.
Leila Menchari vantrivdes på skolen i Tunis, og lengtet bare til sommerferiene i Hammamet. I oppveksten ble hun kjent med det anglo-amerikanske ekteparet Jean og Violet Henson. I deres hjem i Hammamet lærte hun om fargebruk og hagebruk. Hos Henson-paret traff hun også kunstnere som Man Ray, Jean Cocteau, Christian Bérard og Serge Lifar.[8] I 1943 ble hun elev ved Institut supérieur des beaux-arts de Tunis, og i 1948 begynte hun å studere ved École nationale supérieure des Beaux-Arts i Paris.[9]
I Paris møtte hun den kjente fransk-tunisiske moteskaperen Azzedine Alaïa.[10] Hun ble også kjent med moteskaperen Guy Laroche, som gjorde henne til sin stjernemannequin. Men da hennes mor døde i 1961 sa Menchari opp stillingen hos Laroche, etter eget sigende fordi hun ville «slutte å opptre som klovn på et podium og i stedet ta penslene fatt igjen»
Hun hadde blitt kjent med Annie Beaumel, som var sjefsdekoratør for Hermès International. Beaumel trodde på den unge kvinnens kunstneriske talent, og ansatte henne som dekoratør ved firmaets fremste butikk, som lå på rue du Faubourg Saint-Honoré. Hun virket for Hermès som dekoratør i over femti år, og ble i 1978 Beaumels etterfølger i stillingen som sjefsdekoratør. Hun hadde hovedansvaret for dekorasjonen av butikkvinduene til flaggskipet på paradegaten Faubourg Saint-Honoré. Hun designet også hansker, vesker og klær, blant annet en kåpe for den berømte skuespillerinnen María Félix. Utover arbeidet for Hermès ble Menchari også sjefsdesigner for flere underliggende produksjonsbedrifter som Hermès-gruppen hadde kjøpt opp. Blant annet var hun sjefsdesigner for krystallverket i Saint-Louis-lès-Bitche.[11]
Leïla Menchari døde 4. april 2020 i Hammamet i Tunisia av COVID-19.[12]
Utstilling[rediger | rediger kilde]
- Hermès à tire-d'aile - les mondes de Leïla Menchari (2017, Grand Palais, Paris)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d fichier des personnes décédées, deces.matchid.io[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.franceculture.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ next.liberation.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.femmesmaghrebines.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.mosaiquefm.net[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Décès de la grande artiste tunisienne Leila Menchari». FemmesMaghrebines.com (fransk). 5. april 2020.
- ^ «Leïla Menchari, dessinez-moi vos rêves». France Culture (fransk). 9. desember 2018.
- ^ «Leïla Menchari, des terres tunisiennes à l’apparat des vitrines Hermès». Libération (fransk). 15. desember 2017. Arkivert fra originalen 6. april 2020. Besøkt 29. oktober 2020.
- ^ «Leïla Menchari, magicienne en chef». Le Monde (fransk). 28. november 2008.
- ^ «Leïla Menchari». Jeune Afrique (fransk). 3. juni 2010.
- ^ «Sur les pas de Leïla Menchari, artiste, féministe et "reine mage" d'Hermès». TV5Monde (fransk). 1. desember 2017.
- ^ «Leïla Menchari, la fée des vitrines Hermès s'en est allée». Libération (fransk). 5. april 2020. Arkivert fra originalen 6. april 2020. Besøkt 29. oktober 2020.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Michèle Gazier: Leïla Menchari, la reine-mage, Arles, Actes Sud, 2017, 408 s. (ISBN 978-2-330-08414-1).