Lazareto

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lazareto
Λαζαρέτο
Lazareto utenfor Korfu
Geografi
PlasseringDet joniske hav
ØygruppeDe joniske øyer
Areal 0,7 km²
Lengde 0,4 kilometer
Bredde 0,2 kilometer
Administrasjon
LandHellas’ flagg Hellas
Demografi
BefolkningUbebodd
Posisjon
Kart
Lazareto
39°23′08″N 19°31′30″Ø

Lazaretto (gresk: Λαζαρέτο, også Lazareto, tidligere kjent som Aghios Dimitrios) er en øy 1,4 kilometer utenfor østkysten av den greske øya Korfu, nordvest for byen med samme navn. Øya har et areal på under 1 km², det vil si 71 000 m2, og blir administrert av den greske turistorganisasjonen, Ελληνικός Οργανισμός Τουρισμού.

Under tiden da republikken Venezia hersket over Korfu og området rundt fra tidlig på 1500-tallet ble det bygget et kloster på øya, «Sankta Maria av Nasaret», og noe senere i det samme århundret ble det etablert et leprosarium, et isolert hjem for spedalske. Sistnevnte har også hatt betydning for øyas navn, lazaretto = lasarett. En koloni for spedalske administrert av en kristen orden ble ofte kalt for et «lazarhus», etter lignelsen om «Den rike mannen og Lasarus» i Lukasevangeliet 16:19-31[1]

I 1798, under den franske okkupasjonen, ble øya besatt av den russisk-osmanske flåte som drev stedet som militærsykehus. Under den britiske okkupasjonen i 1814 ble leprosariet igjen åpnet etter oppussinger. Etter enosis (gresk: Ένωσις) i 1864 ble leprosariet tidvis brukt ved behov.[2]

Under den andre verdenskrig etablerte aksemaktene i Hellas en konsentrasjonsleir på øya for fanger fra den greske nasjonale motstandsbevegelsen.[3] Det finnes i dag levninger av en bygning i to etasjer som fungerte som hovedkvarter for den italienske hæren, en liten kirke, og en mur der de dømte ble skutt.[3][2]

Tidligere fanger og etterkommere av ofrene stiftet en organisasjon i 1976 og fikk reist et minnesmerke over de henrettede ofrene som bygde Lazareto. Øya eies av staten og ble utpekt i 1992 som et nasjonalt historisk monument. Den greske turistorganisasjonen, som forvalter øya, annonserte i 2003 etableringen av et nasjonalt minnesmerke.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]