Lawrence Stone
| Lawrence Stone | |||
|---|---|---|---|
| Født | 4. des. 1919[1][2][3] Epsom | ||
| Død | 16. juni 1999[1][2][3] (79 år) London | ||
| Beskjeftigelse | Historiker, universitetslærer, kunsthistoriker | ||
| Utdannet ved | Charterhouse School | ||
| Barn | Robert Stone | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Sciences | ||
| Utmerkelser | Newberry Library Award | ||
Lawrence Stone (født 4. desember 1919, død 16. juni 1999) var en britisk historiker som arbeidet med historien til det tidligmoderne Storbritannia. Han er særlig kjent for sine arbeider om den engelske borgerkrigen og om ekteskap.
Liv og gjerning[rediger | rediger kilde]
Stone vart født i Epsom i Surrey i England og tok utdanning ved Sorbonne i 1938, og ved Oxford 1938-1940 og 1945-1946. Under andre verdenskrig gjorde han tjeneste som løytnant i Royal Naval Volunteer Reserve.
Stone var don ved University College i Oxford mellom 1947-1963, og var professo] i historie ved Princeton University fra 1963 til 1990. Han skrev mange kritikker til New York Review of Books.
Samfunnsfagleg historie[rediger | rediger kilde]
Stone begynte som middelalderhistoriker, den første boka hans omhandlet skulpturer i det som senere ble Storbritannia. Stones mest kjente bøker var The Crisis of the Aristocracy, 1558-1641 og The Family, Sex og Marriage i England, 1500-1800. I den førstnevnte gjorde Stone en detaljert, kvantitativ studie av omfattende data knyttet til økonomisk virksomhet i det engelske aristokratiet og konkluderte med at adelen var i sterk økonomisk krise i det 16. og 17. hundreåret. I det sistnevnte verket brukte Stone de samme kvantitative metoder for å studere familielivet. Stone hevdet det var lite kjærlighet i engelske ekteskap før det 18. århundret, noe som åpnet for knusende motangrep fra middelalderhistorikere som pekte på at Stone hadde ignorert middelalderen, og det fantes nok bevis for at det var mange kjærlige ekteskap før 1700. Stone skulle senere gi opp denne tesen.
Stone var en stor tilhenger av å bruke samfunnsfaglige metoder i historiefaget. Han hevdet at bruk av kvantitative metoder til å samle data kan føre til nyttige generaliseringer om ulike tidsperioder. Men Stone argumenterte aldri for å skape såkalte historiske lover på den måten Karl Marx eller Arnold J. Toynbee gjorde. Det lengste en kunne gå, hevdet Stone, var å lage generaliseringer om et bestemt hundreår. Stone var svært interessert i å studere mentaliteten hos mennesker i den tidligmoderne tida langs retninglinjene til Annalesskolen, men Stone avviste Fernand Braudels geografiske teorier som for forenklende. Langs de samme linjene var Stone glad i å kombinere historie med antropologi og brukte såkalt «tykk beskrivelse», på et vis som minner om Clifford Geertz.
Narrativ historie[rediger | rediger kilde]
Ifølge Stone er fortellingen tradisjonelt det viktigste retoriske grepet brukt av historikere. Stone mente i 1979, i en tid med mye forskning på sosialhistorie etter samfunnsvitenskaplige modeller, å se en tilbakevending mot det narrative i historiefaget. Stone definerte fortellingen som kronologisk ordnet, med fokus på ei sammenhengende historie, som er mer beskrivende enn analytisk, som er opptatt av mennesker, ikke abstrakte forhold, og som handler mere om det partikulære og spesielle i stedet for det kollektive og statistiske. Han rapporterte at flere og flere av de yngre historikerne prøvde å finne ut hva som skjedde inne i hodet på folk, og om hvordan det var å leve i fortida, spørsmål som uunngåelig leder en tilbake til bruk av fortellingen.
Stones arbeid var svært kontroversielt. For noen var han en radikal stirydder, mens mer konservative historikere så på Stones metodebruk som en skam.
Flere av Stones teser har dels blitt tilbakevist av andre granskere. Blant annet har hans påstand om at den britiske, politiske eliten lenge var stengt for nye medlemmer blitt utfordret og revidert. Ellis Wassons verk fra 2000, Born to Rule: British Political Elites, viser at den herskende klassen gjennom den tidligmoderne perioden i utgangspunktet synes åpen for nye medlemmer. Stones påstand har vist seg å ha hvilt på utilstrekkelige kvantitative bevis.