Lavspinnere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Lavspinnere
Eilema sororcula
Eilema sororcula
Vitenskapelig(e)
navn
:
Lithosiinae
Billberg, 1820
Norsk(e) navn: lavspinnere
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Sommerfugler
Familie: Praktfly
Underfamilie: Bjørnespinnere
Antall arter: - i verden omtrent 3 000
- i Europa 39
- i Norge 13
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: alle verdensdeler unntatt Antarktis
Delgrupper:

Lavspinnere (Lithosiinae) er en delgruppe av bjørnespinnere. Underfamilien består av omtrent 3 000 arter i verden, hvorav bare 13 er funnet i Norge. Det største artmangfoldet finnes i Sør- og Mellom-Amerika.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Lavspinnere har et vingespenn på mellom 5 og 100 millimeter. Mens det hos de norske artene er mellom 20 og 70 millimeter.

De fleste voksne lavspinnere (imago) har en ganske vanlig og ikke spesielt håret kropp. Flere av artene har et fargerikt og tydelig vingemønster, men ikke så utpreget som hos søstergruppen Arctiinae. Ofte er også kroppen kraftig farget. De fleste er igrunn spinkle arter uten særlige farger. Vingene holdes taklagt bakover kroppen i hvile. Noen arter «ruller» vingene rundt kroppen.

Lavspinnere kan forveksles med flere andre småsommerfugler, kanskje særlig en vikler eller en liten måler. Men de kan skilles fra disse på de to duftkjertlene hunnene har like ved eggleggingsåpningen, helt bakerst på bakkroppen. Lavspinnere har også et høreorgan (Tympanalorgan) på siden av brystet (metathorax).

Larvene er som regel ganske tynt behåret. Hårene er arrangert i dusker på hvert ledd. Disse danner rekker av hårdusker bakover kroppen. Kroppen (huden) er som regel mørk brun-svart, eller grå-svart. Flere har tydelige brun-orange, gule eller røde flekker på hvert ledd, og disse danner langsgående linjer på larvens kropp. Utvokst blir de ca. 2-6 centimeter lange.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Lavspinnere finnes i flere naturtyper der det er alger, moser og lav. De fleste arter er tilknyttet skog, og mange til fuktig gammel skog. De fleste artene lever i varme og tropiske strøk. Men mange arter finnes bare i fjellet eller lengst nord.

Hunnen legger egg rett på næringsplanten, ofte legges eggene i små grupper.

Larvene hos lavspinnere, i underfamilien Lithosiinae, lever på ulike lav, alger, moser og visne blad, som de gnager. Mange larver hos lavspinnerne er aktive om natten. De fleste arter i Norge overvintrer som larve. Overvintringen skjer ofte i et lett spunnet silkespinn i en barksprekk, under en stein eller en lignende plass.

Lavspinnere er sommerfugler og tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der bjørnespinnerens indre og ytre organer endres. I hvilestadiet ligger puppen i en kokong larven har spunnet. Kokongen er ofte delvis gjennomskinnelig spunnet og består også ofte av noe av larvens hårbekledning.

Skadedyr[rediger | rediger kilde]

Noen arter kan gjøre skade på skog eller i frukthager.

Navnet[rediger | rediger kilde]

Navnet lavspinner, kommer av artenes næringsplante, som ofte er lav. De tilhører bjørnespinnerne som har fått sitt navn fra larvene som har ganske lange hår på kroppen. Mange av artene har brune og svarte hår, og derfor er sammenligningen med bjørner, ikke helt uforståelig.

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Slektskapsforholdene mellom bjørnespinnernes delgrupper er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje, særlig for de tallrike tropiske artene. Denne oversikten er ikke skrevet i hierarkisk skrivemåte. Du kan lese mer om dette her : System (biologi) og Gruppe (biologi). Systematikken følger i hovedsak, Aarvik, m.fl. 2000. (se kilde) Artslistene er alfabetiske på det latinske (vitenskapelige) navnet. Norske navn er hentet fra Aarvik, m.fl. 2000.

Listen er ufullstendig. Alle norske arter er med, samt noen andre.

Treliste

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]