Laurids Scavenius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Laurids Mortensen Scavenius, (født 6. august 1589, død 19. juni 1655), var biskop i Sjælland stift fra 1653 til 1655.

Oppvekst og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Tilnavnet Scavenius er en latinisering av Skagen. Han var sønn av Morten Lauridsen og Mariane Sørensdatter, som begge var fiskerfolk. Familien flyttet til København, hvor Laurids gikk på skole. I 1599 døde foreldrene, og Laurids vokste opp hos professor Thomas Fincke.

Laurids fikk være med professor Fincke på reiser i utlandet. Etter studier fikk han i 1610 arbeid som hjelpelærer ved Vor Frue Skole. Fra 1612 drog han på studietur til ulandet og oppholdt seg noen år i Tyskland. Han studerte også i Sveits, Frankrike og Nederland. I 1617 tok han magistergrad ved København universitet.

Christian IV ønsket at han skulle være hovmester for sønnen Frederik III, men pesten i 1619 satte en stopper for denne oppgaven. Scavenius fikk derimot i 1620 stilling som hjelpeprest og lektor (Lector theologiæ) ved Roskilde domkirke.

15. oktober 1620 giftet han seg i Roskilde med Else Pedersdatter (født 1601, død 1653). De fikk 15 barn.

I 1627 ble han kalt til sogneprest ved Nicolai kirke i København. Fra 1639 ble han professor i teologi ved universitetet, og året etter tok han doktorgraden.

Biskop i Sjælland[rediger | rediger kilde]

Han var universitetets rektor fra 1648, samme året som Christian IV døde.

BiskopenSjælland, Hans Hansen Resen døde i 1653, og det skulle velges ny biskop. Valget falt på Scavenius, og han ble innsatt av biskop Peder Winstrup fra Lund. Virketiden i denne stillingen ble ikke lang for ham, for han døde allerede 19. juni 1655.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Hans litterære virksomhet innskrenker seg til teologiske disputaser og likprekener (blant annet en latinsk tale over Christian IV).


Forgjenger:
 Hans Hansen Resen 
Biskop
i Sjælland stift:
Laurids Scavenius

Etterfølger:
 Hans Svane 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]