Latria

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tilbedelsen av Jesu hellige navn, malt av Juan de Ruela (ca 1604)

Latria' (latin: Latrīa, fra gammelgresk λατρεία, latreía; adjektiv latreutisk) er i katolsk og i ortodoks teologi den tilbedelse som er forbehoøldt Den hellige treenighet.

Det greske begrepet betød opprinnelig «beredvillighet», «tjenesteberedskap» og ble så overført på denkultiske tilbedelse. I Apostlenes gjerninger (Apg 7,2) finner man fortsatt begrepet anvendt om avgudsdyrkelse. Men wallerede kirkefedrene Hieronymus og Augustin[1] vbenytter det eksklusivt om tilbedelsen av Gud.

Kirkelæreren Thomas av Aquino skjelner i sin Summa theologica[2] mellom latria og dulia; det siste er den ære som kan vises mot en helgen. Vider skjelned det i katolsk teologi mellom latria, dulia og hyperdulia; det siste er den ære som gjelder Jomfru Maria.

I den katolske kirker gjelder latria også Alterets hellige sakrament, ettersom det i katolsk lære er Kristi legeme; dette finner sitt uttrykk i den eukaristiske tilbedelse. På 1500-tallet fastslo Tridertinerkonsilet at alle kristustroende skulle vise dette allerhelligste sakrament den tilbedelse og ære som tilkommer den sanne Gud.[3]

Den ortodokse kirke skjelner mellom latria og proskynesis, den ære som tilkommer Guds tjenere og symboler, det vil si også den ære som rettes mot geistlige og ikoner.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ De Civitate Dei (Kap. X)
  2. ^ Summa theologica, II. II. 103.3.
  3. ^ Dekretet om Eukaristiens sakrament, kan. 6.