Hopp til innhold

Latinmusikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Shakira

Latinmusikk, i nyere tid også omtalt som Latinomusikk, refererer til musikk fra Latin-Amerika, Portugal og Spania. Den omfatter en rekke sjangre, stiler og rytmer, og er kjent for sine fengende melodier og rytmiske beats.

Latinsk musikk har hatt stor innflytelse på musikk over hele verden og har skapt mange kjente artister som Shakira, Ricky Martin, Gloria Estefan, Bad Bunny og Romeo Santos. Sangen «Despacito» av Luis Fonsi og Daddy Yankee er et godt eksempel på hvordan latinsk musikk har blitt globalt populær.[1]

Recording Academy opprettet en kategori i Grammy Awards med tittelen Best Latin Recording i 1975. Grammy Award for Best Latin Recording ble delt ut i 1976-1983, og inkluderte progressiv salsa og latin-orientert jazz. I 1983 ble latin-kategoriene utvidet og differensiert, inkludert Best Latin Pop Album, Best Tropical Performance og Best Mexican/Mexican American Performance. Billboard Latin Music Awards ble introdusert for å anerkjenne fremragende prestasjoner innen latinsk musikk i 1994. Først i 2000 introduserte Latin Academy of Recording Arts & Sciences Latin Grammy Awards, den anerkjenner fremragende prestasjoner innen latinsk musikk i en bredere rekke kategorier.[2][3]

Opprinnelsen og terminologi

[rediger | rediger kilde]

Begrepet «latinmusikk» oppsto i USA på 1950-tallet på grunn av latinamerikanernes, i første omgang med avstamming fra Puerto Rica og Cuba, økende innflytelse på det amerikanske musikkmarkedet. Senere ble musikk fra Latin-Amerika med bachata, merengue, cumbia, salsa, mambo, guaracha, son, tango, cha-cha-cha og samba rytmer regnet som latinmusikk og musikk fra Den iberiske halvøy som bygger på flamenco og fado blir enkelte ganger også nevnt innen sjangeren. Det ble sunget på spansk eller portugisisk, senere også på fransk og italiensk. Nå omfatter begrepet latinsk musikk også «tropisk» musikk, hvis rytmer ikke er «latinske», men i hovedsak av afrikansk opprinnelse, som jamaicansk musikk, musikken til Trinidad (calypso og soca) og den kreolske musikken fra Haiti, Guadeloupe eller Martinique. Det synges nå på en rekke språk også engelsk og nyere rytmer som reggaeton har kommet til. Musikken blir nå ofte påvirket av en rekke stilarter som pop, rock, disco og hiphop.[4][5]

Begrepet «latinamerikansk musikk» brukes også i klassisk musikk for å beskrive komposisjoner skapt i Latin-Amerika under kolonitiden (syttende–nittende århundre e.Kr.).

Historie

[rediger | rediger kilde]

1940–1950-tallet

[rediger | rediger kilde]
Celia Cruz

Artister som var populære blant USA sin latin-befolkning inkludert Xavier Cugat og Tito Puente. Pérez Prado komponerte de kjente låtene «Mambo No. 5» og «Mambo No. 8», når mambobevegelsen var på høyden i 1955. Han fik også en stor hit med sin cha-cha-chá-versjon av «Cherry Pink and Apple Blossom White». «El manisero» («The Peanut Vendor») komponert av Moisés Simons, er sammen med «Guantanamera» av Joseíto Fernández, de låtene som uten tvil er de mest kjente musikkstykkene laget av cubanske musikere.[6][7][8]

1960-tallet

[rediger | rediger kilde]

Den brasilianske bossanova ble utbredt i Latin-Amerika og ble senere en internasjonal trend, spesielt ledet av Antônio Carlos Jobim som blant annet er kjent for «The Girl from Ipanema». Andre populære artister var cubanske Celia Cruz, puerto ricanske Tito Puente og brasilianske João Gilberto. Disse artistene og hitene deres førte interessen for latinske rytmer også til Europa. Den meksikansk amerikanske latin-rocke gitaristen Carlos Santana brakte latinske rytmer inn i rockemusikken.[9][10][11][12][13]

1970-tallet

[rediger | rediger kilde]

Salsamusikk ble den dominerende sjangeren av latin musikk på 1970-tallet. Musikere som Rubén Blades fra Panama, Héctor Lavoe fra Puerto Rico, Juan Gabriel fra Mexico og Roberto Carlos fra Brasil førte musikken ut til et enda bredere publikum.

På slutten av 1970-tallet var det en tilstrømning av artister fra Spania som Camilo Sesto, Raphael og Julio Iglesias som var populære i Europa, i Latin-Amerika og på det amerikanske latinmarkedet. Iglesias hadde ballader inkludert «Un Canto A Galicia» (1972), «Manuela» (1974) og «Hey!» (1979). Også Portugisiske artister som «Queen of Fado» Amália Rodrigues var populære.[14][15][16]

1980-tallet

[rediger | rediger kilde]
Flaco Jimenez

På 1980-tallet fortsatte den latinske balladen å være toneangivende for latinsk popmusikk, med Juan Gabriel, José José og José Luis Rodríguez som dominerte listene. Salsamusikken mistet litt popularitet og rytmen ble redusert, mens det ble mer vekt på romantiske tekster.[17][18]

1990-tallet

[rediger | rediger kilde]

Den meksikanske tejanomusikken hadde en raskt voksende popularitet og alle plateselskapene satset på denne musikken. Populariteten førte også til at sjangeren smittet over til andre sjangere. Blant artistene var Flaco Jimenez, La Mafia og «Queen of Tejano Music» Selena, som ble skutt og drept i 1995. Hennes uferdige crossover-album, Dreaming of You (1995), ble det første albumet som toppet nummer en på den amerikanske Billboard 200-listen. Kritikere har sagt at med Selena døde også tejanomusikken.[19][20][21][22][23]

Latinopop erstattet populariteten til tejanoen, Gloria og mannen Emilio Estefan anses å ha «åpnet døren» for en rekke artister innen sjangeren gjennom 1990-tallet, som Thalía og Shakira. Shakiras album Dónde Están Los Ladrones? (1998), som toppet den amerikanske Billboard Top Latin Albums-listen. Artister som Enrique Iglesias og ikke minst Ricky Martins som i 1999 ga han ut sitt selvtitulerte album som inneholdt den engelskspråklige nummer en sangen «Livin' la Vida Loca». Etter en rekke filmer og ga Jennifer Lopez sitt debutalbum i 1999.[24][25][26]

Cubansk bolero fikk en gjenoppblomstring hos det yngre publikummet med artister som Luis Miguel. Innen det tropiske musikkfeltet konkurrerte merengue med salsaen fra 1980-tallet om opmerksomheten. I Italia dukket det opp artister som Ramazzotti, Laura Pausini og Nek.[27][28]

2000-tallet

[rediger | rediger kilde]

På midten av 2000-tallet ble reggaeton populær med Héctor el Father, Tego Calderón, Daddy Yankee, Don Omar og Wisin & Yandel. Mer tropiske rytmer har bachata med  Luis Vargas, Antony Santos, Jenni Rivera, Monchy & Alexandra og Aventura. Banda var den dominerende sjangeren i det meksikanske dominerte området. Det var flere andre populære artister som Shakira med «Illegal», Luis Fonsi med «No me doy por vencido», RBD med «Rebelde» og Manu Chao med «Me Gustas Tu».[29][30][31]

2010-tallet

[rediger | rediger kilde]

Romantiske ballader var ikke så populære lenger, den latinske musikken ble dominert av up-tempo-rytmer, inkludert elektropop, reggaeton, urbano, banda og moderne bachata-musikk. Streaming har blitt den dominerende formen for kjøp av også latinske musikk i USA, Latin-Amerika og den iberiske halvøy. Latin trap (latin hiphop) fikk mye oppmerksomhet med artister som Ozuna, Bad Bunny og Anuel AA. Andre låter som solgte bra var «Mi Gente» av J Balvin & Willy William, «El Perdón» av Nicky Jam & Enrique Iglesias, «Vivir Mi Vida» av Marc Anthony og «Felices los 4» av artisten Maluma.[32][33][34]

2020-tallet

[rediger | rediger kilde]
Karol G

Recording Industry Association of America (RIAA) rapporterte i 2020 at latinsk musikk vokser raskere enn det totale musikkmarkedet i Amerika. I 2020 ble den Puerto Ricanske rapperen Bad Bunny den første artisten som hadde et helspansk album som toppet Billboard 200-listen med El Último Tour Del Mundo. Det oppfølgende studioalbumet, Un Verano Sin Ti (2022), toppet også Billboard 200 og førte til at Bad Bunny ble den første latinske artisten som mottok IFPI Global Chart Award.[1][4][35]

Tempo/rytmisk latin pop fortsetter å være populær i latinsk populærmusikk med sanger som «Tacones Rojos» av Sebastián Yatra, «Todo de Ti» av Rauw Alejandro og «Telepatía» av Kali Uchis. Regional meksikansk musikk ble en global suksess med artister som Grupo Firme, Natanael Cano, Peso Pluma, Eslabon Armado som noen av de mest populære. «Ella Baila Sola» med Eslabon Armado & Peso Pluma ble en global hit og nådde nummer en på Billboard Global 200-listen og ble kåret til Global Song of the Summer av Spotify. Tropisk latino som bachata og cumbia villera fortsetter å være populære sjangere. Prince Royce slo rekorden på Tropical Airplay-listen for flest uker som nummer en med «Carita de Inocente». Romeo Santos og Marc Anthony fortsetter også å være populære i henholdsvis bachata- og salsa-sjangrene. Salsa fra Den dominikanske republikk er meget vellykket med artister som Yiyo Sarante. Populariteten til cumbia villera smelter sammen med andre urbane musikksjangre som latin trap og reggaeton.[36][37][5][38][39][40][41]

Sertaneja-sangerinnen Ana Castela tilbrakte over ett år som nummer én på Billboard Artistas 25-listen. Funk-cariocaen fortsetter å være populær i Brasil med artister som Anitta, Ludmilla, Luísa Sonza og Iza. Anitta gikk også over til det spanskspråklige markedet og hadde en global hit med «Envolver». Rosalía ble populær med sin alternative variant av både flamenco og reggaeton. Albumet hennes fra 2022, Motomami, ble årets mest anerkjente album og vant Latin Grammy Award for Årets album. Andre latinske alternative artister inkluderer Nathy Peluso. Det meksikanske rockebandet Maná fortsetter å være populære.Reggaeton og latin trap er fortsatt relevante innen urbano-stilen. Rauw Alejandro er en av de de nye innen urbano-bevegelsen. Farruko populariserte guaracha-sjangeren med «Pepas». Den argentinske Bizarrap ble kjent for sine samarbeid med andre urbano-artister og samarbeidet hans med Shakira, «Shakira: Bzrp Music Sessions, Vol. 53» vant Latin Grammy Award for Song of the Year i 2023. Den colombianske sangeren Karol G ble den første kvinnelige latinske artisten som toppet Billboard 200 med et helt spansk album i 2023 med Mañana Será Bonito. Fra 2024 har inntektene innen latinmusikk vokst til 1,4 milliarder dollar.[42][43][44][45][46][47][48]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Listen to GRAMMY.com's Hispanic Heritage Month 2022 Playlist: Featuring Latin Music Hits & Classics From Anitta, Selena, Bad Bunny, Shakira & More | GRAMMY.com». grammy.com. Besøkt 11. mars 2025. 
  2. ^ Gebesmair, Andreas (5. juli 2017). Global Repertoires: Popular Music Within and Beyond the Transnational Music Industry (på engelsk). Routledge. ISBN 978-1-351-56542-4. 
  3. ^ Fernandez, Enrique Fabian (2006). «Friction». Deep Tissue Massage Treatment. Elsevier. s. 18–25. ISBN 978-0-323-03734-1. Besøkt 11. mars 2025. 
  4. ^ a b Ed Morales (2003). The Latin beat. Da Capo. ISBN 978-0-306-81018-3. 
  5. ^ a b Arenas, Fernando (2011). Lusophone Africa: Beyond Independence (på engelsk). U of Minnesota Press. ISBN 978-0-8166-6983-7. 
  6. ^ «Pérez Prado Songs, Albums, Reviews, Bio & Mor...». AllMusic (på engelsk). Besøkt 11. mars 2025. 
  7. ^ Pareyon, Gabriel (2007). Diccionario Enciclopédico de Música en Mexico. University of Helsinki. ISBN 968-5557-79-9. 
  8. ^ Kolb, Roberto (4. mars 2016). «“Dos por medio y cuatro por un real, mirando que el tiempo está muy fatal”: el pregón en semiosis musical de Silvestre Revueltas». Tópicos del Seminario. 19. 1: 131–156. ISSN 2594-0619. doi:10.35494/topsem.2008.1.19.170. Besøkt 11. mars 2025. 
  9. ^ Taffet, Jeffrey; Walcher, Dustin (21. april 2017). The United States and Latin America: A History with Documents (på engelsk). Routledge. ISBN 978-1-317-58117-8. 
  10. ^ Taffet, Jeffrey; Walcher, Dustin (21. april 2017). The United States and Latin America: A History with Documents (på engelsk). Routledge. ISBN 978-1-317-58117-8. 
  11. ^ Candelaria, Cordelia, red. (2004). Encyclopedia of Latino popular culture. Westport, Conn: Greenwood Press. ISBN 978-0-313-32215-0. 
  12. ^ Olsen, Dale (17. desember 2007). The Garland Handbook of Latin American Music (på engelsk). Routledge. ISBN 978-1-135-90008-3. 
  13. ^ «Carlos Santana Songs, Albums, Reviews, Bio & M...». AllMusic (på engelsk). Besøkt 11. mars 2025. 
  14. ^ Bernstein, Arthur; Sekine, Naoki; Weissman, Dick (13. september 2013). The Global Music Industry: Three Perspectives (på engelsk). Routledge. ISBN 978-1-135-92248-1. 
  15. ^ Inc, Nielsen Business Media (3. november 1979). Billboard (på engelsk). Nielsen Business Media, Inc. 
  16. ^ Encyclopedia of Latino popular culture. 2: M - Z. Greenwood Press. 2004. ISBN 978-0-313-33211-1. 
  17. ^ Inc, Nielsen Business Media (29. november 2003). Billboard (på engelsk). Nielsen Business Media, Inc. 
  18. ^ Pietrobruno, Sheenagh (2006). Salsa and Its Transnational Moves. Lexington Books. ISBN 9780739160589. 
  19. ^ Burr, Ramiro (1999). The Billboard Guide to Tejano and Regional Mexican Music. Billboard books. ISBN 0823076911. 
  20. ^ Patoski, Joe Nick (1996). Selena: Como La Flor. Little Brown and Company. ISBN 0316693782. 
  21. ^ Patoski, Joe Nick (1996). Selena: como la flor (1st ed utg.). Boston: Little, Brown. ISBN 978-0-316-69378-3. 
  22. ^ Saldaña, By Hector. «Tejano music enjoyed a decade-long golden age». MySA (på engelsk). Besøkt 11. mars 2025. 
  23. ^ Inc, Nielsen Business Media (5. august 1995). Billboard (på engelsk). Nielsen Business Media, Inc. 
  24. ^ Patoski, Joe Nick (1. mai 2000). «Tuned Out». Texas Monthly (på engelsk). Besøkt 11. mars 2025. 
  25. ^ Negrón-Muntaner, Frances (1. juni 2004). Boricua Pop: Puerto Ricans and the Latinization of American Culture (på engelsk). NYU Press. ISBN 978-0-8147-5878-6. 
  26. ^ Furman, Elina; Furman, Leah (15. mars 2000). Enrique Iglesias: An Unauthorized Biography (på engelsk). St. Martin's Publishing Group. ISBN 978-1-4668-1039-6. 
  27. ^ «Ageless romance with bolero. - Free Online Library». www.thefreelibrary.com. Besøkt 11. mars 2025. 
  28. ^ Tribune, Chicago (4. april 1999). «ITALIAN ARTISTS CONQUER LATIN MUSIC CHARTS». Chicago Tribune (på engelsk). Besøkt 11. mars 2025. 
  29. ^ «The Unstoppable Rise of Reggaeton». web.archive.org. 2. juni 2017. Arkivert fra originalen 2. juni 2017. Besøkt 11. mars 2025. 
  30. ^ Inc, Nielsen Business Media (15. august 2009). Billboard (på engelsk). Nielsen Business Media, Inc. 
  31. ^ «Me Cambiaste la Vida - Rogelio Martinez | Album | AllMusic» (på engelsk). Besøkt 11. mars 2025. 
  32. ^ Cobo, Leila (10. september 2014). «Latin Noise: We Want Our Ballads». Billboard (på engelsk). Besøkt 11. mars 2025. 
  33. ^ Melendez, Angel. «Why Are Spanish Songs More Popular on YouTube? Billboard's Leila Cobo Knows». Miami New Times (på engelsk). Besøkt 11. mars 2025. 
  34. ^ «Trap’s Latin American Takeover». The FADER (på engelsk). Besøkt 11. mars 2025. 
  35. ^ Stavans, Ilan (29. juli 2014). Latin Music: Musicians, Genres, and Themes [2 volumes] (på engelsk). ABC-CLIO. ISBN 978-0-313-34396-4. 
  36. ^ Flores, Juan (2007). A Companion to Latina/o Studies. Blackwell Pub. ISBN 9780470658260. 
  37. ^ Inc, Nielsen Business Media (25. november 1995). Billboard (på engelsk). Nielsen Business Media, Inc. 
  38. ^ «Awards With a Musical». 
  39. ^ «Julio Iglesias receives world record certificate in Beijing». Guinness World Records (på engelsk). Besøkt 11. mars 2025. 
  40. ^ Inc, Nielsen Business Media (6. januar 1968). Billboard (på engelsk). Nielsen Business Media, Inc. 
  41. ^ Gebesmair, Andreas (5. juli 2017). Global Repertoires: Popular Music Within and Beyond the Transnational Music Industry (på engelsk). Routledge. ISBN 978-1-351-56542-4. 
  42. ^ Inc, Nielsen Business Media (26. januar 1985). Billboard (på engelsk). Nielsen Business Media, Inc. 
  43. ^ Inc, Nielsen Business Media (1. november 1986). Billboard (på engelsk). Nielsen Business Media, Inc. 
  44. ^ Valdes-Rodriguez, Alisa (12. september 2000). «One Little Word, Yet It Means So Much». Los Angeles Times (på engelsk). Besøkt 11. mars 2025. 
  45. ^ «The Return Of RBD: The Mexican Pop Sensation That Shaped A Generation». Nylon (på engelsk). 20. februar 2024. Besøkt 11. mars 2025. 
  46. ^ «Remembering Banda Diva Jenni Rivera». NPR (på engelsk). Besøkt 11. mars 2025. 
  47. ^ «Narrative: 2000s: Bachata Overtakes the World | Dominican Music in the US». dominicanmusicusa.com. Besøkt 11. mars 2025. 
  48. ^ Roiz, Jessica (19. juli 2019). «Colombian Tropipop Playlist: Listen to Picks From Carlos Vives, Fanny Lu, Fonseca & More». Billboard (på engelsk). Besøkt 11. mars 2025. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Latinmusikk&oldid=25081041»