Lateral tenking

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Lateral tenking eller lateral tenkning er en utradisjonell tilnærming til en problemstilling som i noen tilfeller kan gi uventet enkle løsninger på vanskelige problemer.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den maltesiske psykologen Edward de Bono (bildet) introduserte begrepet lateral tenking i 1967 (her avbildet i 2009).

Begrepet ble introdusert av Edward de Bono i hans bok The Use of Lateral Thinking ifra 1967 og ble utviklet videre i Lateral Thinking ifra 1970.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Teknikken for lateral tenking handler mye om å finne nye innfallsvinkler på et problem. Sammenlignet med tradisjonell problemløsning går det derfor mer tid til å tenke på ulike måter å betrakte et problem før man går i gang med selve arbeidet med å finne løsninger.

Samspill med vertikal tenking[rediger | rediger kilde]

Lateral tenking er det motsatte av vertikal tenking. Poenget med lateral tenking er å finne mange løsninger eller tilnærminger, mens hensikten med vertikal tenking er å finne den beste løsningen. Forholdet mellom lateral og vertikal tenking er dermed komplementær, og begge kan være nødvendige i en problemløsningsprosess.

Se også[rediger | rediger kilde]