Lars Mørch Finborud

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Lars Mørch Finborud
Født5. desember 1980 (38 år)
Beskjeftigelse Forfatter, skribent
Nasjonalitet Norge

Lars Mørch Finborud (født 5. desember 1980) er en norsk forfatter.

Finborud er kunsthistoriker og jobbet som kurator for musikk og billedkunst ved Henie Onstad Kunstsenter 2008-2018. Han driver plateselskapene Plastic Strip Press, O. Gudmundsen Minde og Prisma Records. Han har vært radiovert i NRK og har skrevet for Vinduet og Morgenbladet.

Han romandebuterte i 2013 med boka De svarte skiltene. Den ble nominert til Ungdommens litteraturpris.[1] I 2014 fulgte han opp med essaysamlingen Å slipe ned gravsteiner og våren 2017 utkom romanen Ozenfant, Ozenfant.

Finborud har i tillegg vært redaktør og medforfatter for kunsthistoriske bøker omhandlende Arne Nordheim, Bauhaus, popkunst, Marina Abramovic, Christopher Nielsen, Jenny Hval, Carsten Höller, Håkon Bleken, og Henie Onstad Kunstsenters performancehistorie.[trenger referanse]

Finborud var mellom 1995-2006 medlem av bandet URO, en av de første hip-hop gruppene i Norge som rappet på morsmålet. Han var også medredaktør for graffitimagasinet Mens Andre Sover (MAS) som utkom mellom 1995-1998.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Mot det totale museum, sakprosa, Forlaget Press (2012)
  • Jenny Hval - Innocence is kinky, sakprosa, Henie Onstad Kunstsenter (2012)
  • De svarte skiltene, roman, Gyldendal (2013)
  • Arne Nordheim - Ingen -ismer for meg, takk, sakprosa, Orfeus (2013)
  • Are Mokkelbost - OK, sakprosa, Henie Onstad Kunstsenter (2013)
  • Å slipe ned gravsteiner, sakprosa, Gyldendal (2014)
  • Bauhaus på norsk, sakprosa, Orfeus (2014)
  • Christopher Nielsen - Jeg er bare en enkel konseptualist fra Ulsrud, sakprosa, No Comprendo Press (2014)
  • Pop Etc. : Norsk popkunst 1964-1974, sakprosa, Orfeus (2015)
  • Hysj, hysj, og den skjønneste lyden vil åpenbare seg, kortprosa, Flamme Forlag (2016)
  • Ozenfant, Ozenfant, roman, Gyldendal (2017)
  • Carsten Höller, Henie Onstad Sanatorium, sakprosa, Walther König Verlag (2017)
  • Marina Abramovic, Drawings 1963-2017, sakprosa, Walther König Verlag (2018)
  • Håkon Bleken, Do not go gentle, sakprosa, Henie Onstad, (2018)

Oversatte utgivelser:

  • The Black Signs, roman, Broken Dimanche Press (2015)
  • Sanding Down Gravestones, essays og kortprosa, Broken Dimanche Press (2017)

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

personstubbDenne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)