Landskap i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Landskap i Norge er, i motsetning til Sverige og Finland, ikke en offisiell betegnelse på nåværende eller tidligere administrative provinser, men kan brukes i den rent språklige, beskrivende betydningen, i naturgeografisk eller historisk forstand.

Norge har mange daler som kan kalles landskap. Historisk, og i en nordisk sammenheng, ender landskapsnavn ofte på etterstavelsene -land eller -fylke, noe som peker tilbake på de gamle småkonge- og jarledømmene fra før Norges samling. Noen er gamle folkeland, som Romerike, raumenes rike, eller Hadeland, hadenes land. Flere av disse landskapene finnes den dag i dag. Landskap må likevel ikke forveksles med fylke eller landsdel, selv om noen gamle landskapsnavn er tatt i bruk som fylkesnavn. Lenge ble Norge delt i Det søndenfjeldske og Det nordenfjeldske. Navnene som brukes i dag på de ulike landsdeler i Norge er, med ett unntak, ikke gamle. Bare navnet Trøndelag har en eldre historie enn 1800-tallet; Vestlandet, Østlandet, Nord-Norge og Sørlandet ble tatt i bruk på 1800–1900-tallet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]