Landgrevskapet Hessen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Landgrevskapet Hessen i lyseblått. Ca 1400.

Landgrevskapet Hessen (tysk: Landgrafschaft Hessen) var et fyrstedømme i Det hellige romerske rike. Det bestod som samlet enhet fra 1264 til 1567, da det ble oppdelt mellom Filip I av Hessens sønner.

Historie[rediger | rediger kilde]

I tidlig middelalder utgjorde territoriet Hessengau, navngitt etter de germanske chattistammer, nordligste del av det germanske stamfyrstedømmet Franken, sammen med det tilgrensende Lahngau. Da fyrsteslekten conradinerne døde ut, ble disse rhinfrankiske grevskapene gradvis ervervet av landgreve Ludvig I av Thüringen og hans etterfølgere.

Etter den thüringske-hessiske arvefølgekrig som brøt ut etter landgreve Henry Raspes død i 1247, sikret han niese hertuginne Sofia av Brabant de hessiske besittelser for sin mindreårige sønn Henrik barnet. I 1246 ble han den første landgreven av Hessen og grunnlegger av Huset Hessen. Det gjenværende thüringiske landgrevskapet tilfalt wettineren Henrik III, markgreve av Meissen. Henrik I av Hessen ble elevert til fyrstestatuys av kong Adolf av Tyskland i 1292.

Fra 1308 til 1311, og igjen fra 1458, var landgrevskapet delt i bitene Øvre Hessen og Nedre Hessen. Hessen ble igjen sammenført under landgreve Wilhelm II i 1500. Landgrevskapet vokste til førsterangs betydning under hans sønn Filip I, som gikk over til protestantisme etter synoden i Homberg i 1526, og som tok skritt for å opprette en selvforsvarsalliane bewstående av protestantiske fyrster og makter mor den katolske keiser Karl V. WDa Filip I døde i 1567 ble Hessen delt mellom hans sønner fra hans første ekteskap. Dette svekket vesentlig Hessens betydning.

De nye hessiske territorier var:

De hessiske territorier ble ikke gjenforent før Groß-Hessen (skjønt uten Rhinhessen) ble en del av det okkuperte Tyskland i 1945.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]