Lambertbreen
Brunt: opp til 50 m per år
Grønt: opp til 250 m per år
Blått: opp til 500 m per år
Lilla: opp til 1000 m per år
Rødt: opp til 1200 m per år
Boksen i bildet angir beliggenheten til satellittbildet øverst i artikkelen
Lambertbreen er en stor isbre i Øst-Antarktis. Den er omtrent 100 km bred, over 400 km lang og opp til 2500 meter dyp, og er verdens største isbre.[1] Breen er en isstrøm, og drenerer 8% av innlandsisen i Antarktis øst og sør for Prince Charles Mountains og flyter nordover til Amery isbrem.[2] Den har sitt utløp i Prydzbukta.
[rediger | rediger kilde]
Lambertbreen ble opprinnelig skissert og navngitt i 1952 av den amerikanske geografen John H. Roscoe som gjorde en detaljert studie av området fra flyfoto tatt under Operasjon Highjump i 1946–47. Han ga breen navnet «Baker Three-breen», fra kodenavnet for flyfotograferingsflyet og mannskapet som gjorde tre flyvninger i området i mars 1947, og som førte til at breen ble oppdaget. Isbreen ble beskrevet i Atlasregister nr. 14 Geographic Names of Antarctica (U.S. Board on Geographic Names, 1956), men det tok litt tid før breen ble tatt med på publiserte kart.
Siden breen til å begynne ikke fantes på kart, ble navnet Lambertbreen tatt i bruk av Antarctic Names Committee of Australia i 1957 etter at området ble kartlagt av Australian National Antarctic Research Expeditions i 1956, og det ble dette navnet som etter hvert ble det utbredte navnet. Breen er oppkalt etter Bruce P. Lambert, daværende direktør for nasjonal kartlegging i det australske departementet for nasjonal utvikling.[3]
Fjernanalyse[rediger | rediger kilde]
Isbreen er viktig for å studere klimaendringer fordi veldig små endringer i klimaet kan få store konsekvenser for isstrømmen ned denne breen.[4] De fleste studiene av Lambertbreen blir gjort med fjernanalyse på grunn av de vanskelige værforholdene i området.[5]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Icefall on the Lambert Glacier». NASA Earth Observatory. 12. august 2002. Besøkt 28. desember 2016.
- ^ Coral Tulloch (2003). Antarctica: Heart of the World. Sydney: ABC Books. s. 11. ISBN 0-7333-0912-7.
- ^ «Lambert Glacier». Geographic Names Information System, U.S. Geological Survey. Besøkt 24. mai 2013.
- ^ Scott, Keith (1993). The Australian Geographic book of Antarctica. Terrey Hills, New South Wales: Australian Geographic. s. 127. ISBN 1-86276-010-1.
- ^ «Antarctic Glacier May Yield Clues To Global Climate Change». ScienceDaily. 26. juni 2002. Besøkt 12. august 2009.