Lala Kara Mustafa Pasja

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arolsen Klebeband 01 471 3.jpg
Gravmonument i Famagusta, 1908

Lala Kara Mustafa Pasja eller Lala Mustafa Pasja (født ca 1500 i Bosnia, død 7. august 1580) var en osmansk general og, for en kort stund, storvesir. Hans ærestittel «lala» står for sultanens tutor; han var i lengre tid personlig lærer for sultan Suleiman I den stores sønner.[trenger referanse]

Mustafa ble beryktet for sin grusomhet mot nedkjempede fiendtlige styrker.[trenger referanse]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Mustafa ble antagelig født nær Glasinacplatået i Bosnia, som lillebroren til Deli Husrev Pasja, som synes å ha hjulpet ham til en rask militær karriere.[trenger referanse]

Beleiringen av Malta[rediger | rediger kilde]

Lala Mustafa var blitt beylerbey av Damaskus og deretter femte vesir, da han i 1565 fikk overkommandoen for de osmanske landstyrker under beleiringen av Malta. Dette var en usedvanlig blodig og nådeløs beleiring.[trenger referanse] Ved at Maltas forsvarere ikke bare sto imot, men også beseiret de muslimske tyrkerne, ble en av de mest feirede begivenheter i sin samtid, og markerte for Europa at tyrkerne ikke var uovervinnelige.[trenger referanse]

Erobringen av Kypros[rediger | rediger kilde]

Senere var han lederen av de osmanske landstyrker som i 1570–71 erobret Kypros fra Republikken Venezia. noe som kan anskueliggjøres med den behandling han gav Marcantonio Bragadin, den venetianske forsvarer av Famagusta. Han lot ham flå levende - selv om han først hadde lovet ham fritt leide hvis han overgav byen til tyrkerne.[trenger referanse] Først hadde han skåret av Bragadin ører og nede så snart han kapitulerte.[trenger referanse] Så holdt ham han i fangenskap under tortur, og tilbød ham nåde hvis han konverterte til islam. Etter 13 dager uten at Bragadin konverterte, ble han flådd og liket kvartert. Likdelene ble fordelt blant hand offiserer. Dødstorturen sa han var straffen for at Bragadin skulle ha myrdet en konvoi muslimske pilegrummer på vei til Mekka.[trenger referanse]

Hans invasjon og brutale behandling av de venetianske ledere på Kypros førte til at pave Pius V fikk brakt i stand en katolske koalisjon mot osmanene, som førte til slaget ved Lepanto i 1571.[1]

Senere virke[rediger | rediger kilde]

I 1578 anførte han et osmansk felttog mot Georgia og Persia.

Fra 28. april til sin død 7. august 1580 var han storvesir for Det osmanske rike. Han er begravet på gårdsplassen til Eyüp Sultan-moskeen i Istanbul. Hans grav ble tegnet av den osmanske arkitekt Sinan.

Lala-Mustafa-Pasja-moskeen er oppkalt etter ham.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ernle Bradford (1961). The Great Siege: Malta 1565. Wordsworth 1999. ISBN 1-8402-2206-9. 
  • Ernle Bradford: Der Schild Europas. Ullstein, ISBN 3-548-34912-9 (aus dem Englischen, Titel der Originalausgabe The Great Siege: Malta 1565).
  • Tim Pickles. Malta 1565: Last Battle of the Crusades. Osprey Campaign Series #50, Osprey Publishing, 1998.
  • Stephen C. Spiteri: The Great Siege: Knights vs. Turks, 1565. Malta, The Author, 2005.
  • E. Hamilton Currey: Sea-Wolves of the Mediterranean. London, 1910.
  • U. Foglietta: The Sieges of Nicosia and Famagusta. Waterlow, London, 1903.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Setton, Kenneth Meyer (1984). The Papacy and the Levant, 1204-1571, Volume 161. Philadelphia.