Laila Freivalds
| Laila Freivalds | |||
|---|---|---|---|
_(1).jpg) | |||
| Født | 22. juni 1942[1] (83 år)Riga | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, politiker, advokat | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Cand.jur. (1969) | ||
| Utdannet ved | Uppsala universitet | ||
| Far | Osvalds Freivalds | ||
| Parti | Sveriges socialdemokratiska arbetareparti | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Utmerkelser | Trestjerneordenen | ||
Laila Ligita Freivalds (født 1942)[2] er en svensk sosialdemokratisk politiker og jurist. Hun var justisminister i periodene 1988–1991 og 1994–2000, og utenriksminister i perioden 2003–2006.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Freivalds ble født i Riga,[3] som da hørte til Rikskommissariatet Ostland (det tyskokkuperte Latvia) under andre verdenskrig. Hun er datter til forfatteren Osvalds Freivalds og bibliotekeren Laima Kreicbergs.[4][5] Familien flyktet fra hjemlandet under krigen og havnet i en tysk flyktningleir. I 1947 kom hun,[6] sammen med moren og søskenene, til Landskrona i Sverige.[7]
Freivalds tok juridisk embetseksamen ved Uppsala universitet i 1970.[3]
Politisk karriere
[rediger | rediger kilde]Etter tjeneste som dommerfullmektig 1970–1972 gjorde Freivalds tjeneste som dommer. Hun ble hovrättsfiskal i Svea hovrätt i 1974 og var konstituert husleieråd i Västerås 1974–1975. Hun arbeidet også ved riksdagens opplysningstjeneste 1975–1976. I tolv år arbeidet Freivalds ved Konsumentverket, der hun ble byrådirektør i 1976. Hun ble utnevnt til byråsjef i 1979 og var generaldirektør og forbrukerombud 1983–1988.[8][9]
Justisminister 1988–1991
[rediger | rediger kilde]Høsten 1988 ble Freivalds utnevnt til justisminister i regjeringen til Ingvar Carlsson.[10]
Under den borgerlige regjeringstiden 1991–1994 arbeidet hun ved advokatfirmaet Baker & McKenzie.[9]
Justisminister 1994–2000
[rediger | rediger kilde]I 1994 ble Freivalds på nytt justisminister i den nye sosialdemokratiske regjeringen.[10]
Hun gikk av som justisminister 21. september 2000 etter til sammen ni år i posten. Årsaken var kjøpet hennes av en kommunal utleiebolig på Kungsholmen, noe som fikk stor oppmerksomhet i pressen og ble hardt kritisert siden partifeller hadde vært med på å stemme frem regler som motvirket leietakere sine muligheter til å kjøpe leilighetene sine, og selv hadde uttalt seg mot omdanning av utleigeboliger.[11] Etter avgangen ble hun utnevnt til forbundsdirektør i Svensk Scenkonst, arbeidsgiverforeningen for musikk, dans og teater.
Utenriksminister 2003–2006
[rediger | rediger kilde]Den 3. oktober 2003 ble Freivalds utnevnt til ny utenriksminister i regjeringen til Göran Persson, etter drapet på utenriksministeren Anna Lindh.[10]
Etter tsunamikatastrofen i Indiahavet julen 2004 fikk Freivalds kritikk av konstitusjonsutvalet for at Utenriksdepartementet ikke hadde kapasitet til å håndtere en katastrofe av en slik størrelse. Utvalget mente at Freivalds var ansvarlig for at krisehåndteringen kom sent i gang, og at samordningen med andre departementer fungerte dårlig.[12]
Freivalds gikk av fra posten som utenriksminister 21. mars 2006,[13] etter mer enn ett år med kraftig kritikk knyttet til håndteringen av tsunamikatastrofen og senere kritikk av rollen hennes i nedstengingen av Sverigedemokraternas nettsider, som hadde offentleggjort Muhammed-karikaturene i Jyllands-Posten.[14] Hun ga selv følgende kommentar til beslutningen: «Det har blitt umulig for meg å drive et seriøst arbeid.»[15] Freivalds er den første ministeren i Sverige som har gått av under skandalepreget omstendigheter to ganger.
Privatliv
[rediger | rediger kilde]Laila Freivalds var gift første gang 1973–1984 med kansellisjef Bo Månsson[16] og andre gang fra 1985 med bygningsingeniøren Johan Hedström (1939–2013).[17] Hun har også en politisk aktiv datter, Letti Freivalds.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000024675, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Regeringskansliets årsbok år 2003, s. 46
- 1 2 Svensk juristtidning (på svensk). A.-b. Nordiska bokhandeln i distribution. s. 492.
- ↑ Vem är hon: kvinnor i sverige : biografisk uppslagsbok (på svensk). Norstedts. s. 152. ISBN 978-91-1-863422-2.
- ↑ «Osvalds Freivalds». Literatura (på latvisk). Besøkt 10. september 2024. «[...] meita Laila Freivalds – Zviedrijas politiķe.»
- ↑ «Laila Freivalds.». Svenska Dagbladet (på svensk). 10. februar 2002. ISSN 1101-2412. Besøkt 19. juni 2023.
- ↑ «Laila Freivalds - Munzinger Biographie». www.munzinger.de. Besøkt 19. juni 2023.
- ↑ Sidenbladh, Erik (21. mars 2006). «Lång politisk karriär fick abrupt slut». Svenska Dagbladet (på svensk). ISSN 1101-2412. Besøkt 19. juni 2023.
- 1 2 Freivalds, Laila i Vem är det 1997
- 1 2 3 «Laila Freivalds». www.ne.se. Besøkt 19. juni 2023.
- ↑ Statsråden och dreven. Rainer-affären 1983 och Freivalds-affären 2000, Lars Nord, Stiftelsen Institutet för mediestudier, 2001 E-resurs på Libris
- ↑ Konstitutionsutskottets betänkande 2005/06:KU8, Regeringens krisberedskap och krishantering i samband med flodvågskatastrofen 2004
- ↑ Billger, Ola (21. mars 2006). «Laila Freivalds avgår». Svenska Dagbladet. Besøkt 6. april 2024.
- ↑ Isaksson, Håkan (21. mars 2006). «Därför avgick Laila Freivalds». Aftonbladet.
- ↑ «Laila Freivalds åter på allas läppar». Svenska Dagbladet. 30. august 2012. Besøkt 29. desember 2012.
- ↑ https://runeberg.org/vemarhon/0152.html
- ↑ Dödsannons Johan Hedström Publicerad i Dagens Nyheter 2 juni 2013.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Laila Freivalds – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (sv) Laila Freivalds hos Sveriges riksdag