La Galatea

Statue av Miguel de Cervantes foran nasjonalbiblioteket i Madrid.

La Galatea var Miguel de Cervantes’ første bok, utgitt i 1585. Under forkledning av pastorale figurer er La Galatea en undersøkelse av kjærlighet som inneholder mange hentydninger til samtidige litterære figurer. Den oppnådde moderat suksess, men ble ikke trykt opp igjen med en gang, og oppfølgeren som var lovet ble aldri utgitt og antagelig heller ikke skrevet.

Verket

La Galatea er en etterligning av Los siete libros de la Diana, De syv bøkene om Diana, utgitt antagelig 1559, av Jorge de Montemayor, men viser en enda større likhet med Gaspar Gil Polos fortsettelse av Diana. Ved siden av Don Quijote (1605) og hans Novelas ejemplares (Mønsternoveller, 1613) er hans pastorale romanse betraktet som spesielt viktig, ettersom den anyder den poetiske retningen som Cervantes ville følge i løpet av sin senere karriere. La Galatea inneholder lite som er originalt, men er meget lik sine modeller, spesielt Diana av Gaspar Gil Polo.

I skrivningen av denne pastorale romansen synes Cervantes å ha hatt til hensikt å benytte fortellingen som en ramme for en rik samling av dikt i gammelspansk og italiensk stil. Diktene er den delen som krever mest oppmerksomhet. De er mange og forskjellige, og bekrefter Cervantes’ status som en ledende forfatter av forfatter av både poesi og prosa.

Samtidige med Cervantes hevdet at han ikke var i stand til skrive poesi, og at han kunne kun skrive vakker prosa. La Galatea er imidlertid et bevis på at Cervantes kunne skrive i verseformene som var vanlige i hans tid. Stundom tilpasset han også gamle daktyliske vers. Han synes å ha hatt en del vanskeligheter med den metriske formen i sonetten, men hans dikt i italienske oktaver viser stor ferdighet. Blant dem er spesielt Sangen til Kalliope i bokens siste del fremtredende.

På samme vis som Gaspar Gil Polo gjør i sin Diana, lar han elven Turia fremføre lovprisninger av valencianerne. Cervantes’ poetiske fantasi maner frem musen Kalliope for hyrdene og hyrdinne, og skaper en høytidelig hyllest til de av hans samtidige som han satte høyest som poeter. De vakreste diktene i La Galatea er holdt i den cancionske stilen, noen i jamber, og noen i trokeer eller gammelspanske vers. Cervantes har her og der brukt foreldede og fantasifulle ordspill, som han senere gjorde narr av.

Handlingsgang

La Galatea, 1585.

Hovedfigurene i La Galatea er Elicio og Erastro, to bestevenner som begge er forelsket i Galatea. Romanen åpner med at hun og hennes beste venn Florisa bader og snakker om kjærlighet. Erastro og Elicio avslører sitt begjær etter Galatea for hverandre, men blir enige om ikke å la det komme i vegen for deres vennskap. Etter hvert setter alle fire ut på en reise til bryllupet til Darania og Silveria, og i tråd med den pastorale fortellertradisjonen møter de andre personer som har sine egne historier å berette, og ofte slår seg sammen med det reisende selskapet.

De fleste av skikkelsene i romanen er involvert i mindre handlingsganger.

En del av temaene er

• Oppvekst og livsstil
• Vennskap
• Kjærlighet, hengivenhet og begjær

Den manglende andre delen

Den opprinnelige tittelen verket som nå er kjent som La Galatea var egentlig La primera parte de la Galatea (Den første delen av la Galatea). Cervantes ga ved tallrike anledninger hentydninger til at han planla å utgi en andre del, blant annet i slutten av første del

Litteratur

• Miguel de Cervantes Saavedra: La Galatea. Red. Francisco López Estrada og María Teresa López García-Berdoy. Madrid: Cátedra (1999).