LHBT-rettigheter i India

Lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) mennesker i India har juridiske og sosiale problemer som ikke er opplevd av ikke LHBT personer. Seksuell aktivitet mellom personer av samme kjønn er lovlig, men likestillingspar kan lovlig ikke gifte seg eller få et sivilt partnerskap. Den 6. september 2018 avkrev Høyesterett i India homoseksualitet ved å erklære § 377 i den indiske straffeloven forfatningsdrivende. Retten fastslått enstemmig at individuell autonomi, intimitet og identitet er beskyttet grunnleggende rettigheter.

Siden 2014 har transpersoner i India fått lov til å endre kjønn uten kirurgisk inngrep, og har en konstitusjonell rett til å registrere seg under et tredje kjønn. I tillegg beskytter enkelte stater hijras,som er en tradisjonell tredje kjønnspopulasjon i Sør-Asia gjennom boligprogrammer, velferdsytelser, pensjonsordninger, gratis operasjoner på statlige sykehus og andre programmer som er utformet for å hjelpe dem. Det er ca 4,8 millioner transpersoner i India.

I løpet av det siste tiåret har LHBT-folk fått mer og mer toleranse i India, spesielt i storbyer. Likevel forblir de fleste LHBT-personer i India skjult fordi de frykter diskriminering fra sine familier, som kan se homoseksualitet som skammelig. Rapporter om æresdrap, angrep, tortur og overgrep fra medlemmer av LGBT-samfunnet er ikke uvanlig i India.

Juridisk status

Historie

Khajuraho-templene, som er kjent for sine erotiske skulpturer inneholder flere skildringer av homoseksuell aktivitet. Historikere har lenge hevdet at det førkoloniale indiske samfunnet ikke kriminaliserte forhold mellom samme kjønn, og heller ikke så på slike forhold som umoralsk eller syndig.^{[trenger referanse]} Transpersoner holdt høye stillinger i domstolene til Mughal-riket i det 16. og 17. århundre. Hinduismen, Indias største religion har tradisjonelt portrett homoseksualitet som naturlig og positivt, selv om noen hinduistiske tekster inneholder påbud mot homoseksualitet. Moderne samfunnshomofobi ble introdusert til India av europeiske kolonister og ble kriminalisert med paragraf 377 i straffeloven innført av britene på 1860-tallet. Paragrafen stod i over 70 år etter indisk uavhengighet, men ble funnet grunnlovsstridig av Indias høyesterett i 2018.

I løpet av Mughal riket levetid ble en rekke av de tidligere eksisterende Delhi-Sultanate lovene kombinert i Fatawa-e-Alamgiri, dette gjorde at dommerne kunne utpeke bestemte straffer for ulovlig samleie. Disse inkluderte 50 pisker med en slave, 100 for med en vantro eller død ved steining med en muslim. I praksis ble imidlertid denne bestemmelsen i stor grad ignorert, for eliten i det minste. Homoerotisme var ganske vanlig i Mughal domstolens levetid. Mughal keiser Babur var kjent for å ha en forelskelse på en gutt, og registrert den i hans memoarer. Andre fremtredende Mughal-menn, som er engasjert i homoseksualitet, inkluderer Ali Quli Khan og dikter Sarmad Kashani som hadde en slik forelskelse på en hinduistisk gutt at han dro til sitt hjem naken. I motsetning hevdes homoseksuelle handlinger som tabu blant de vanlige folkene. Den Britiske Raj kriminaliserte analsex og oralsex (for både heterofile og homoseksuelle) i henhold til §377 i den indiske straffeloven, som trådte i kraft i 1861. Dette gjorde det til en forbrytelse for en person å frivillig ha "kjønnslig samleie mot rekkefølgen av natur."

I 1884 kommenterte en domstol i Nord-India, som styrte på anklagelsen på en hijra, at en fysisk undersøkelse av den anklagede viste at hun "hadde merkene til en vanlig katamitt" og roste politiet sitt ønske om å "sjekke disse motbydelige praksisene".

Moderne tider

I 2003 sa den indiske regjeringen at legalisering av homoseksualitet ville "åpne gatene for umenneskelig oppførsel".

I 2009 avgjorde Delhis rett i saken Naz Foundation v. Govt at §377 og andre juridiske forbud mot privat, voksen, samtykke og ikke-kommersiell hetero seksuell adferd for å være i strid med grunnleggende rettigheter gitt av den indiske grunnloven. §377 uttalte at: "Den som frivillig har kjønnslig samleie mot naturens orden med noen mann, kvinne eller dyr, skal straffes med [fengsel for livet] eller med fengsel av en beskrivelse for en periode som kan vare i ti år, og skal også være bøtelagt "med den ekstra forklaring at:" Penetrasjon er tilstrekkelig til å utgjøre det kjødelige samleie som er nødvendig for den lovbrudd som er beskrevet i denne seksjonen."

Ifølge en tidligere dom fra den indiske høyesterett, gjelder Delhi-rettens avgjørelser om lovens konstitusjonalitet i hele India, og ikke bare til staten der høyesteretten har jurisdiksjon.

Erotiske skulpturer av to menn (senter) på Khajuraho templene.

Det har vært tilfeller av trakassering av LHBT-grupper av myndigheter under denne loven.

Den 23. februar 2012, ga Innenriksdepartementet uttrykk om sin motstand mot avkriminalisering av homoseksuell aktivitet. De argumenterte for at i India er homofili sett på som umoralsk. Regjeringen reverserte sin holdning den 28. februar 2012, og hevdet at det ikke var noen juridisk feil i avkriminaliseringen av homoseksuell aktivitet. Skiftet i holdning resulterte i to dommere i Høyesterett som ga en reprimande til sentralregeringen for å endre sin tilnærming til problemet.

Den 11. desember 2013 annullerte den federale Høyesterett avgjørelsen fra Delhi.

Human Rights Watch uttrykte bekymring for at Høyesteretts dom ville gjøre par av samme kjønn utsatt for politisk trakassering, som sier at "Høyesterettens avgjørelse er et skuffende tilbakeslag mot menneskelig verdighet, og de grunnleggende rettighetene til privatliv og ikke-diskriminering" Aktivistgruppe Kavi's Humsafar Trust har rapportert at to femtedeler av homofile i landet hadde møtt utpressing etter 2013-avgjørelsen.

Den 28. januar 2014 avviste Indias høyesterett en anmeldelse som fremlagt av sentralregjeringen, naz foundation og flere mot rettens innstilling av §377 ifra desember 2013.

I januar 2018, ble Høyesterett enige om å henvise spørsmålet om § 377 gyldighet til en større benk av dommere, og hadde flere høringer den 1. mai 2018. Den indiske regjeringen hadde ingen innspill i sakens anledning og overlot saken "til rettens visdom". En høring begynte 10. juli 2018, med en dom som var forventet før oktober 2018. Den 6. september 2018 utstedte Høyesterett sin dom. Domstolen omgjorde eksplisitt sin 2013-dom. Retten besluttet enstemmig at § 377 bryter mot Indias grunnlov fordi den overtrådte de grunnleggende rettighetene til autonomi, intimitet og identitet. Dermed ble homoseksualitet tillatt i India.

Anerkjennelse av homofile forhold

Ikke kjønnet ekteskap er ikke lovlig anerkjent i India, heller er ikke registrert partnerskap anerkjent. I 2011 ga en Haryana domstol lovlig anerkjennelse til to av samme kjønn, som involverte to kvinner. Etter å ha giftet seg, begynte paret å motta trusler fra venner og slektninger i landsbyen deres. Paret fikk til slutt familiegodkjenning.