Løvøya (Horten)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°26′52″N 10°26′47″Ø

Løvøyas beliggenhet i Vestfold
Løvøya (Horten)
Løvøya
Løvøyas beliggenhet i Vestfold

Sjøkart over den nordlige delen av Oslofjorden fra 1852.png

Løvøya, Mellomøya, Østøya og Vealøs på kart fra 1852.

Løvøya er en halvøy som ligger utenfor Falkensten i Horten kommune i Vestfold. På Løvøya ligger 1200-tallskirken Løvøy kapell med St. Olavsbrønnen, som var et av de viktigste valfartsstedene på Østlandet i katolsk tid. Det ble sagt at vannet i brønnen kunne helbrede sykdom. Kirken ble restaurert i 1950.

Løvøya er den vestligste av tre nærliggende øyer som opprinnelig het Vestre, Midtre og Østre Løvøy. Navnet skyldtes løvet fra trærne, som ble samlet inn om høsten til vinterfor. Øyene tilhørte Falkensten Bruk, og ble brukt til beite for kyr om somrene. I 1819 ble øyene kjøpt av marinen, men den vestligste av øyene ble etter en tid solgt tilbake til Falkensten Bruk, og har siden hatt navnet Løvøya. De to andre øyene kalles Mellomøya og Østøya.

Løvøya er knyttet til fastlandet ved Drasundodden. Tidligere kunne man dra båter over sundet mellom Løvøya og Drasundodden, derav navnet Drasundet, men i 1990 ble veien hevet og stedet ble en halvøy. Det ble samtidig lagt tre rør under veien for å bedre vanngjennomstrømmingen til Løvøypollen. Det gikk også en bro over sundet, den såkalte «tyskerbroa», som ble bygget på begynnelsen av 1940-tallet, siden veien over sundet da var ubrukelig. Broa raste sammen i 1946 etter at den ble angrepet av pelemark. Tyskerne bygde også Løvøyveien på sørsiden av øya for å ha lett adkomst til de militære anleggene på Mellomøya og Østøya via Løvøysund bro. Den opprinnelige Løvøysund bro ble også bygget på begynnelsen av 1940-tallet. I 1995 ble en ny betongbro støpt.

Løvøya huser også Løvøya Båthavn og Løvøy Camping. Vadfiskerstua grill og kiosk ble bygget på 1930-tallet og var lenge drevet av Motorførernes Avholdsforbund. Kiosken er nå en del av Løvøy Camping. I området bak kiosken ligger den tidligere husmannsplassen Øya, en av de elleve husmannsplassene under Falkensten Bruk på 1700-tallet. På sørsiden av øya ble det fra 1930-tallet oppført en del fritidshytter.

Midt på øya ligger Veggfjell, med de karakterristiske fjellformasjonene «Løvehue» (løvehodet) på toppen og «Prekestolen» på nordøstsiden. På nordøstsiden av øya ligger også Røverhula. Et sagn sier at tolv røvere hold til her. De hadde tatt til fange en tjenestejente fra Falkensten Bruk, men hun ble frigjort og alle røverne drept. Østre Veggbukt ligger også her. Den kalles gjerne «Jesusbukta» etter at kristne ungdommer på 1940-tallet malte «Tro paa Jesus» på en stor stein ved bukta. På sletta vest for bukta lå tidligere husmannsplassen Vegg (Væg). Vestre Veggbukt, også kalt «Kirkebukta», ligger på den nordvestre delen av øya. Her ligger også en speiderhytte. Vest for denne bukta ligger Stormodden, også kalt Mamre Lund.

Den nordlige delen av Veggfjell og området ned mot Østre Veggbukt er vernet område.

En liten øy rett på sørsiden av Løvøya kalles Lort. Navnet er egentlig Lillelort etter plassen Lort som lå på selve Løvøya.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]