Læren til Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige

Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige holder frem en lære som på mange måter skiller seg fra vanlig kristen oppfatning. Andre kirker regner den gjerne som et religionssamfunn med kristen bakgrunn, men med flere ikke-kristne innslag.

Medlemmer av Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige anser samfunnet for å være den sanne kirke som er gjenopprettet med ordinanser og presteskap. De lærer at den sanne religion som ble opprettet av de første kristne gikk til grunne, men at Gud sørget for at den ble gjenopprettet ved å gi åpenbaringer til Joseph Smith.

Hellige skrifter[rediger | rediger kilde]

Kirken regner fire bøker som hellig skrift: Bibelen, Mormons bok , Lære og pakter og Den kostelige perle.

Fadren, Sønnen og Den hellige ånd[rediger | rediger kilde]

Faderen, Kristus og Den hellige ånd anses som tre forskjellige personer som er ett i hensikt og fullkommenhet. Jesus er Kristus, Messias, Guds sønn, og det er ved å tro på han som levde, døde og oppsto at man kan bli frelst. Både Faderen og Sønnen har fysiske legemer. Den hellige ånd forstås som en selvstendig, guddommelig person, men uten fysisk legeme.^[1] Hans oppgave å vitne om sannheten.

Frelse[rediger | rediger kilde]

Menneskene har ifølge læren levd i en førjordisk tilværelse som åndebarn av Gud. Kirken lærer at det var en foruttilværelse, et sted som eksisterte før menneskeheten. Menneskene er kommet til Jorden som en del av en utvikling mot fullkommenhet. Hensikten med at man skal forlate Guds nærhet og komme til jorden er at man skal få en fysisk kropp, høste erfaring og lære å ta riktige valg. Gud vil at hans barn skal utvikles og bli mer lik ham. Når mennesker dør, vil de havne i et ventestadium som kalles åndeverdenen, og kroppen skiller seg fra sjelen. Der venter de til oppstandelsen når de skal få kroppen sin tilbake. I denne tilværelsen forkynnes også evangeliet, og man har muligheten for omvendelse. Ventestadiet tar slutt når alle himmelens ånder har kommet ned til jorda og dødd, og da vil dommens dag finne sted. Menneskene kan oppnå tre ulike grader av frelse, eller de kan bli dømt til det ytterste mørket.

Israelitter i Amerika[rediger | rediger kilde]

Kirken følger det den forstår som Jesu lære, både i Bibelen og andre skrifter, som Mormons bok. I Mormons bok kan man lese beretningen om en gruppe israelitter som forlot Jerusalem før byen falt for babylonerne og folket ble ført i det babylonske fangenskap. De reiste avsted og slo seg ned i Amerika. Sivilisasjonen hadde sine profeter og ledere som virket i tiden omkring 600 f.Kr. til 400 e.Kr. Lehi, som bodde ved Jerusalem, førte en ekspedisjon til det forjettede land. Lehi døde kort etter ekspedisjonens ankomst. Nephittene, som har navn etter hans yngste sønn Nephi, var lydige og ble velsignet av Gud, mens Lamanittene, som hadde navn etter hans eldre sønn Laman, var ulydige. Nephittene gjennomgikk deretter perioder hvor de oppførte seg bedre og dårligere, og opplevde fremgang og motgang. Jesus skal ha besøkt dem etter sin oppstandelse fra de døde. Han forordnet dåp og omvendelse og gjentok hovedpunktene i sin lære, blant annet om dåp, menighetsstruktur, misjon og etikk. Han innsatte også tolv disipler. Til sist døde de siste trofaste ut omkring år 400, men før det nedskrev Mormon og hans sønn Moroni det som ble Mormons bok.

Etikk[rediger | rediger kilde]

Kirken ser på menneskekroppen som en gave fra Gud, og legger vekt på «helsebudet» som Joseph Smith fikk fra Gud.^[2] Ifølge dette budet skal de troende ikke bruke tobakk, alkohol, kaffe og narkotiske stoffer. Ærlighet, trofasthet, kyskhet og kjærlighet er dyder som vektlegges. Man lærer også at man bør faste et døgn i måneden. Betaling av tiende praktiseres. Familier oppfordres til å ha et års lager av mat, vann og brensel. Alle bør ha en økonomisk reserve og en del grunnleggende kunnskaper, både praktisk og teoretisk.

Aktiviteter[rediger | rediger kilde]

Høytider som jul, påske og Kristi himmelfart feires av Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige som hos andre kristne. Familier oppfordres til å ha en dag i uken som de bruker på åndelige gjøremål. På mandag pleier man derfor å holde den såkalte familiens hjemmeaften. Barn fra og med åtte år kan bli døpt som symbol på anger og lydighet. Kirken lærer at den har et presteskap hvor alle mannlige medlemmer som finnes verdige kan ha et verv. Man kan innvies til verv fra man er tolv år.