László Szabó

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
László Szabó
László Szabó 1966.jpg
Født19. mars 1917
Budapest
Død8. august 1998 (81 år)
Budapest
Beskjeftigelse Sjakkspiller
Nasjonalitet Ungarn

Szabo i Oberhausen 1961.

László Szabó (født 19. mars 1917, død 8. august 1998) var en kjent ungarsk stormester i sjakk.

Han ble født i Budapest, og slo gjennom internasjonalt allerede som 18-åring. I 1935 vant han det nasjonale ungarske mesterskapet, et mesterskap han skulle vinne ni ganger i karrieren. Han vant også en internasjonal turnering i Tatatóváros i Ungarn, og ble tatt ut for å spille for Ungarn i sjakkolympiaden i Warszawa. Så unge toppspillere var ikke vanlig på den tiden, og Szabó vekte oppmerksomhet med sitt friske angrepsspill, som sto i kontrast til det tradisjonelle posisjonsspillet resten av det ungarske laget pleide å bruke. Szabó skal ha blitt trent av Géza Maróczy[trenger referanse], som hadde vært den sterkeste spilleren i de foregående tiårene.

Fram mot andre verdenskrig kunne Szabo vise til andre gode resultat, blant annet vant han i Hastings. Han begynte også en karriere i bank.

Ved starten av krigen ble han plassert i en tvangsarbeidsenhet, og han ble senere i krigen tatt til fange av sovjetiske styrker, og ble sittende i krigsfangenskap.

Da krigen var over, tok han opp igjen sjakken og spilte mange internasjonale turneringer, blant annet den første storturneringen etter krigen, som fant sted i Groningen i 1946. Han ble der nummer 12, etter spillere som Botvinnik, Euwe, Smyslov, Najdorf, Boleslavskij og Kotov. Han vant turneringene i Hastings 1947/48, Budapest 1948 og Hastings 1949/50.

Szabó i Dortmund, 1974.

I Intersoneturneringen i Saltsjöbaden i 1948 ble han nummer to etter Bronstein. Dette kvalifiserte ham til kandidatturneringen i Budapest i 1950. Szabó fikk dermed tittelen Internasjonal stormester i sjakk som en av de 27 første, da FIDE begynte å dele ut tittelen i 1950.

Delt femteplass i intersoneturneringene bade i Saltsjöbaden i 1952 og Göteborg i 1955 medførte at han altså tre ganger på rad kvalifiserte seg til kandidatturneringen, der vinneren møter verdensmesteren i sjakk i kamp om VM-tittelen. Best gikk det i den tredje og siste av kandidatturneringene, i Amsterdam i 1956. Der delte Szabó tredjeplassen med Bronstein, Geller, Petrosian og Boris Spasskij, bak Smyslov og Keres.

Szabó kunne også vise til gode resultater på 1960- og 70-tallet, med førsteplass i Zagreb 1964, delt førsteplass i Budapest 1965 (sammen med Polugajevskij og Tajmanov, førsteplass i Sarajevo 1972, førsteplass i Hilversum 1973 (sammen med Geller), og delt førsteplass i Hastings 1973/74 (sammen med Kuzmin, Timman og Tal.

Szabó spilte for Ungarn i elleve sjakkolympiader, hvor han spilte på første bord fem ganger, og han tok medalje flere ganger: I 1937 ble det lag-sølv og individuelt sølv, 1952 individuell bronse, i 1956 lag-bronse og individuelt sølv. Szabó var den sterkeste spilleren Ungarn hadde etter andre verdenskrig, fram til Lajos Portisch tok steget inn i verdenstoppen rundt 1963/64. Szabó var på sitt beste en av de 12 sterkeste spillerne i verden.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Bøker[rediger | rediger kilde]

  • Meine besten Partien, tysk utgave, 248 sider, paperback, 1990
  • My best games of chess, engelsk utgave, 209 sider, hardback, 1986.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]