Kystmoa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kystmoa
– rekonstruksjon –
Nomenklatur
Euryapteryx curtus
(Owen, 1846)
Synonymi
E. gravis
Euryapteryx
Haast, 1874
Populærnavn
kystmoa
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenDinornithiformes
FamilieEmeidae
UnderfamilieEmeinae
SlektEuryapteryx
Økologi
Habitat: terrestrisk, flygeudyktig
Utbredelse: var endemisk for New Zealand

Kystmoa (Euryapteryx curtus) er en utryddet flygeudyktig fugl i familien Emeidae og tilhører moafuglene (Dinornithiformes). Arten inngår som eneste kjente art i slekten Euryapteryx. Kystmoaen var endemisk for New Zealand, men av seks kjente arter i denne familien er kystmoaen den eneste som var utbredt på både Nordøya og Sørøya. Dette skyldes trolig at det i Pleistocen fantes et eid mellom Nord- og Sørøya.[1]

Biologi[rediger | rediger kilde]

Kystmoaen var kortvokst til å være moafugl, og det var ekstremt stor størrelsesforskjell på hunnen og hannen. Hannen målte såvidt over halvmeteren i høyde og veid trolig kun 12–34 kg,[2] noe som er svært lite for en moa. Hunnen var kompakt, dobbelt så høy og kunne veide 49–109 kg.[1][2]

Forskjellen i størrelse mellom hannen og hunnen var så stor at man til å begynne med klassifiserte hunnen og hannen som to ulike arter, E. curtus og E. gravis, inntil man oppdaget at de tilhøre samme art. I en tid vurderte forskerne om det var snakk om to ulike kjønn[3] eller to ulike underarter.[4] Det viste seg imidlertid å være to ulike underarter, hvorav den nordlige var betydelig mindre enn den sørlige.[4]

Det hevdes at arten døde ut i tidsrommet 1350–1450,[5] noe som må anses relativt kort etter at maoriene ankom New Zealand mot slutten av 1200-tallet. Fossile funn antyder at arten var mest utbredt i kystnære strøk. Siden kystmoaen ikke antas å ha vært spesielt tallrik, regner man med at den ble jaktet til utryddelse av maoriene.[5]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Worth & Scofield (2012).[4]

Treliste

Slektskap[rediger | rediger kilde]

Kladogrammet under følger Bunce et al. (2009):[1]

Dinornithiformes 

 Megalapteryidae

 Megalapteryx didinus



Dinornithidae
Dinornis 

D. robustus



D. novaezealandiae





 Emeidae 
 Pachyornis 

P. australis




P. elephantopus



P. geranoides






Anomalopteryx didiformis




Emeus crassus



Euryapteryx curtus







Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Bunce, M.; Worthy, T. H.; Phillips, M. J.; Holdaway, R. N.; Willerslev, E.; Haile, J.; Shapiro, B.; Scofield, R. P.; Drummond, A.; Kamp, P. J. J.; Cooper, A. (2009). «The evolutionary history of the extinct ratite moa and New Zealand Neogene paleogeography» (PDF). Proceedings of the National Academy of Sciences. 106 (49): 20646–20651. Bibcode:2009PNAS..10620646B. PMC 2791642Åpent tilgjengelig. PMID 19923428. doi:10.1073/pnas.0906660106. 
  2. ^ a b Szabo, M.J. 2013 [updated 2017]. Stout-legged moa. In Miskelly, C.M. (ed.) New Zealand Birds Online. https://nzbirdsonline.org.nz/species/stout-legged-moa
  3. ^ Gill, B. J. (2010). Regional comparisons of the thickness of moa eggshell fragments (Aves: Dinornithiformes). Records of the Australian Museum 62: p. 115–122. doi: https://doi.org/10.3853/j.0067-1975.62.2010.1535.
  4. ^ a b c Worthy, T. H.; Scofield, R. P. (2012). Twenty-first century advances in knowledge of the biology of moa (Aves: Dinornithiformes): a new morphological analysis and moa diagnoses revised. New Zealand Journal of Zoology 39 (2): p. 87–153. doi: https://doi.org/10.1080/03014223.2012.665060.
  5. ^ a b Hume, J. P.; Walters, M. (2012). Extinct Birds. London: A & C Black. sid. 116–117. ISBN 1-4081-5725-X

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]