Kyskhetsbelte (sexleketøy)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

For det historiske klesplagget, se Kyskhetsbelte.

Et kyskhetsbur i metall.

Kyskhetsbelte (engelsk: chastity belt) er i moderne tid et sexleketøy som brukes som en del av erotisk orgasmekontroll ved at bæreren hindres i å ha samleie uten tillatelse fra den dominante som har nøkkelen. Et kyskhetsbelte vil også hindre onani. Kyskhetsbelter kan brukes i varighet fra kun selve sexleken, til en begrenset periode eller som en langsiktig avtale.

Hensikt[rediger | rediger kilde]

Ved å ta på seg kyshetsbelte for en partner viser man at nøkkelholderen får kan bestemme over brukerens seksuelle aktiviteter. Ved å akseptere kyskhetsbeltet overgir bæreren kontroll over sin seksuelle oppførsel til partneren, som dermed kan gi tillatelse til å delta i seksuelle aktiviteter ved å låse opp beltet. Den dominante kan bestemme hvor, hvordan, hvor ofte eller i det hele tatt om den underdanige skal bli tillatt seksuell tilfredsstillelse.

Brukeren av beltet blir sett på som den underdanige i BDSM-forhold. Bruk av kyskhetsbelte kan sees på som en underkategori av orgasmekontroll.[1] Noen påstår at bruk kan øke underdanigheten til menn.[2] Det har blitt rapportert om at bruk fører til økt seksuell spenning hos bæreren[3] og dertil økt oppmerksomhet overfor partneren.

De fleste moderne belter hindrer ikke brukeren totalt fra å ta på kjønnsorganene sine, men vil vanligvis hindre onani. Penisbur kan enten omgi penisen på en trang eller romslig måtte, men selv om de gjør samleie umulig kan det fremdeles være mulig å oppnå orgasme med manuell stimuli mens beltet i er i bruk. Et beltedesign som effektivt skal hindre onani innebærer enten piercing (f.eks. Prince Albert piercing) eller komplett innkapsling av området rundt kjønnsorganene

Mannlige kyskhetsbelter[rediger | rediger kilde]

Kyskhetsbur[rediger | rediger kilde]

Utstilling av flere typer kyskhetsbur i metall.

En populær kategori kyskhetsbelter for menn kalles kyskhetsbur (engelsk: chastity cage) eller "penisbur". De brukes nesten utelukkende som sexleketøy,[4] og omslutter mannens penis for å gjøre ereksjon ubeleilig eller umulig dersom mannen blir seksuelt opphisset, samt hindre samleie eller onani. Innen BDSM-lek kan kyskhetsbeltet kombineres med andre leketøy.

De fleste design består av en ring som omslutter baksiden av skrotum og basen til penis, pluss et rør til selve penisen. De to delene kobles sammen med en låsemekanisme. Buret er designet slik at penis ikke skal kunne stimuleres direkte med fingrene. På fremsiden av penisburet er det som regel en åpning slik at bæreren kan gå på toalettet. Røret har ofte langsgående luftehull for å lette vask ved langtidsbruk. Buret tas på med penis i slapp tilstand, og er vanligvis vinklet nedover for å hindre at ereksjon skal oppstå.

Ringen og buret er vanligvis holdt sammen av en hengelås eller en engangslås i plastikk med en unik kode slik at den dominante kan se om låsen har blitt åpnet. Når beltet er montert vil det holde rundt testiklene på en slik måte at testiklene blir "fanget" i tomrommet mellom og ringen og røret. Tomrommet skal være behagelig, men passelig trangt til at penis og testiklene ikke kan dras ut. Testiklene kan som regel nås fra undersiden av buret, men det finnes også design som omslutter hele kjønnsområdet.

Kyskhetsbelter kan være laget av sterke plastmaterialer som polykarbonat eller silikon, som begge senker kostnadene betraktelig i forhold til rustfritt stål.

De fleste kyskhetsbelter er tiltenkt langtidsbruk og har en nøkkel som kan oppbevares av den dominante. Det fins også plastlåser med ID-nummer som muliggjør kontroll over f.eks. internett. Kombinasjonen av kyskhetsbelter i plast og plaslåser kan gjøre det enklere å reise gjennom sikkerhetskontroller med metalldetektorer, som på flyplassen.

Helbelter[rediger | rediger kilde]

Et mannlig høysikkerhets kyskhetbelte laget av Carrara. Beltet dekker hele kjønnsområdet.

I tillegg til de mer vanlige penisburene så finnes det også kyskhetsbelter av det såkalte "florentin"-designet for menn. Som i et vanlig florentin-design består det av et belte rundt livet og et skjold som festes på fremsiden og baksiden av beltet. Skjoldet dekker kjønnsområdet, og festes igjen på baksiden av beltet. På belter for menn er det ofte et rør til penis innenfor skjoldet. Noen design har også et skjold som dekker testiklene. De fleste høysikkerhets-belter er laget av rustfritt stål, men det finnes også belter laget av glassfiber. De låses som regel med hengelås.

Trygg bruk[rediger | rediger kilde]

Mannens kjønnsorganer er en følsom struktur.

Størrelse og passform på buret er viktig både for at det skal sitte godt og for å unngå skader. Ring- og rørstørrelse er de to viktigste faktorene. En for stram ring vil hindre blodtilførsel, mens en for løs ring kan skli av. Ringen skal være stor nok til at den er behagelig, og liten nok til å ikke skli av. Noen ringer er også anatomisk utformet for økt komfort. Rørstørrelse kan velges ut ifra lengde og diameter. Det har blitt rapportert om ubehag ved rørstørrelser store nok til å gi halvfull ereksjon, og noen hevder derfor at et kort og stramt rør vil gi økt komfort siden det hindrer ereksjonen i det hele tatt å starte.

Type material er viktig som i alle sexleketøy, spesielt ved langtidsbruk. Kyskhetsbelter bør være laget av materialer som er biokompatible, for eksempel medisinsk silikon eller rustfritt stål av kirurgisk/medisinsk type. Akkurat som med billige smykker, så er det en viss risiko for å komme over billige kyskhetsbelter med tvilsom opprinnelse som kan inneholde giftige overflatebehandlinger (nikkel, krom, m.m.) eller tungmetaller (bly, kadmium, m.m.) med dertil risiko for å utvikle metallalergi eller i verste bli forgiftet.[5] Noen produkter av plast eller dårlig silikon kan også inneholde farlige stoffer. Man bør derfor alltid forsikre seg om hvilket materiale et kyskhetsbelte er laget av, og forsikre seg om at det kommer fra en kjent produsent.

Når man bruker kyskhetsbelte må man være obs på at blodtilførselen til og fra kjønnsorganene er normal. Skader kan oppstå hvis beltet blir for stramt slik at man får dårlig blodtilførsel til og fra penis, og man ikke klarer å ta av beltet. Skader har skjedd grunnet for stram innsnevring rundt penis for personer i mange aldergrupper, ikke bare på grunn av kyskhetsbelter, men også med andre sexleketøy.[6] I 2008 måtte en mann som hadde mistet nøklene ha hjelp til å få skåret opp et kyskhetsbelte av titan på grunn av trykk mot kjønnsorganene.[7]

Kvinnelige kyskhetsbelter[rediger | rediger kilde]

En kvinnelig Carrara kyskhetsbelte.

Moderne kyskhetsbelter for kvinner følger generelt det tradisjonelle "florentinske" mønsteret, med et belte rundt midjen eller hoftene og et skjold som går mellom bena for å dekke kjønnsområdet.

Moderne belter er vanligvis laget med funksjoner og tilbehør for å imøtekomme erotiske fantasier og BDSM-spill. For eksempel kan skjoldet ha fester for dildo som skal være inne i brukerens vagina og ikke kan fjernes uten nøkkel. Noen har et perforert skjold (også kalt sekundærskjold) som skal hindre brukeren fra å bli klemt når den setter seg ned. Skjoldet kan også motvirke onani ved å hindre tilgang til kjønnsleppene. Bak er det vanlig å ha feste til analplugg. Skjoldet kan også ha feste til piercing for økt sikkerhet.

Belter tiltenkt langvarig bruk må imøtekomme hygieniske behov:

  • Skjoldet har ofte et flatt bånd hvor kjønnsleppene kan komme gjennom for å puste, og som kan brukes når man går på toalettet.
  • Noen belter har en enkelt stropp mellom rumpeballene og bukselinningen. Dette kan være en plastbelagt kabel eller en tynn, avrundet metallstang, og det kan være en åpning slik at man kan gå på toalettet.
  • Noen belter har en "V"-form med kjede eller kabler festet fra bunnen av skjoldet og ut mot baksidene av linningen i "V"-form for å gjøre baksiden åpen.

De fleste moderne belter låses med hengelås. Noen høysikkerhets-design har låsen bak skjoldet for å gjøre det vanskeligere å åpne beltet med boltkuttere. Metallbelter som er ment for langvarig bruk er laget av rustfritt stål eller titan i medisinsk kvalitet for å redusere risikoen for metallallergi eller forgiftning.[5]

Produksjon[rediger | rediger kilde]

De fleste moderne design er nedstammet fra Hal Higginbottom sitt design fra 1956.[8]

Anatomi varierer svært mye fra person til person, og belter for langsiktig bruk kan skreddersys av rustfritt stål. Dette er en nisje-industri, og mange bedrifter har kommet og gått gjennom årene.

I 1969 skrev Time Magazine[9] (og flere ulike aviser i 1978[10]) om David Renwick, en britisk produsent av kyskhetsbelter som hevdet å ha en blomstrende virksomhet med verdensomspennende kundebase.

I 1971 søkte firmaet Hugessen i Halstead, Essex, Storbritannia momsfritak ettersom de kategoriserte produktene sine som prevensjon.[11] I 1974 skrev flere magasiner[12] og aviser[13] om at firmaet var gått konkurs.

Kjente bedrifter som har opphørt produksjon kyskhet belter siden 1980-tallet er:

  • Access Denied (Paul Tooker i New York; nedlagt etter hans død)
  • Herbert Rossmann (Østerrike)
  • In Discretione Fortitudo (Nifrik Scylla i Nederland)
  • Kastley (Tyskland) (forhandler; den opprinnelige produsenten er ukjent)
  • Pourquoi Pas (Tyskland)
  • Atelier Mode (Köln, Tyskland)
  • Reinholds (Tyskland, belter i harpiks-kompositt)
  • Locked In Steel (New Hampshire, USA)
  • Tollyboy (Storbritannia)

A. L. Enterprises i Las Vegas, USA, produserer den kjente CB-serien av kyskhetsbur i plast. Bedriften ble startet av Doris og Frank Miller på slutten av 1990-tallet,[3] og hevder i dag å ha en markedsandel på 71%.[14]

Selv om det ikke finnes statistikk på bruk av kyskhetsbelter, så tyder anekdotiske rapporter fra produsenter på at de fleste belter som selges i europa og USA er for menn, og at svært få av de beltene som kjøpes av kvinner brukes for å forebygge voldtekt.[15]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «What is Male Chastity?». ChastityLifestyle.com. Arkivert fra originalen . Besøkt 6. november 2013.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 5. mai 2006. Besøkt 20. juni 2018. 
  2. ^ «An Introduction to Male Chastity». Petticoated.com. Arkivert fra originalen 14. mars 2008. Besøkt 6. november 2013. 
  3. ^ a b Egan, Danielle (17. august 2005). «Lock-Up: Chastity Belts Are on the 'Incline'». The Tyee. Besøkt 22. mai 2011. 
  4. ^ Emling, Shelley (13. mai 2001). «A lock on love». Milwaukee Journal Sentinel. Besøkt 9. august 2008{{inconsistent citations}} 
  5. ^ a b «Manufacture, Processing and Use of Stainless Steel: A Review of the Health Effects» (PDF). Institute of Occupational Health, University of Birmingham, UK. Arkivert fra originalen (PDF) 14. mars 2012. Besøkt 26. april 2011.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 14. mars 2012. Besøkt 20. juni 2018. 
  6. ^ «Penile constriction devices: case report, review of the literature, and recommendations for extrication». The Journal of Sexual Medicine. 5 (7): 1747–57. juli 2008. PMID 18507720. doi:10.1111/j.1743-6109.2008.00848.x. 
  7. ^ «Man cut free from 'S&M' chastity belt by firemen (From Your Local Guardian)». Yourlocalguardian.co.uk. 6. juli 2008. Besøkt 6. november 2013. 
  8. ^ Barton, Laura (12. februar 2004). «Chastity begins at home». The Guardian. 
  9. ^ «Antiques: Iron Belt». Time. 30. mai 1969. Arkivert fra originalen 23. desember 2011. Besøkt 12. september 2011. 
  10. ^ Reuters (1. juni 1978). «Chastity belt maker does lots of business». Montreal Gazette. Besøkt 12. september 2011. 
  11. ^ Classen, Albrecht (2007). The medieval chastity belt: a myth-making process. Macmillan. s. 179–180. ISBN 978-1-4039-7558-4. 
  12. ^ «Chastity Belt Firm In London Falls To Creditors». Jet. 25. juli 1974. Besøkt 25. oktober 2011. 
  13. ^ «Worlds Only Chastity Belt Firm Folds». Jet. 28. juni 1974. Besøkt 25. oktober 2011. 
  14. ^ «About Us». Arkivert fra originalen 27. juli 2011. Besøkt 22. mai 2011. 
  15. ^ Keefe, Jenny (13. juni 2004). «Getting Medieval». Sheffield Base. Arkivert fra originalen 13. juni 2004. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]