HKB 34/976 Kvitnes

HKB 34/976 Kvitnes
Sted	Kvitneset
Kommune	Hareid
Land	Norge
Opprettet	juni 1941
	Kanoner
Kanoner	4. stk. 10,5 cm K 331 Schneider Feltkanoner. (Erstattet i 1943 av 8.8 cm luftvernkanoner) 2. stk. 2 cm luftvernkanoner. 1. stk. 4,7 cm Skoda, Panservernkanon. 1. stk. 7,5 cm Feltkanon.
Antall	10 (1943)
Kaliber	8,8 centimeter
Skuddvidde	14 000 meter

Løpegrav som leder opp fra en ammunisjonsbunker opp mot panservernstillingen ved inngangspartiet

HKB 34/976 Kvitnes, tidligere HKB 19/576 var et tysk kystfort og kystbatteri bygd i Hareid kommune under andre verdenskrig. Kystfortet ligger på Kvitneset, på nordspissen av Hareidlandet, omtrent seks km nord for Hareid, og to km nord for Brandal.

Batteriet ble kampklart i juni 1941, etter at etableringen begynte en måned tidligere. På det tidspunktet bestod hovedskytset av 4 stk. franske K331(f) Schneider feltkanoner, som var satt opp i midlertidige stillinger. Våren 1943 ble de erstattet av 4 stk. 8.8 cm luftvernskanoner. Batteriet tilhørte Artillerigruppe Ålesund, og ble garnisonert av en enhet soldater fra 2.kp. Infanteriregiment 334. Mellom juli 1943 og desember 1944 beskjøt batteriet på ulike tidspunkt allierte fly som enten passerte, eller angrep tyske skip i sundet. Mot slutten av krigen var batteriet bemannet av 96 soldater og fire offiserer. Når krigen var over ble fortet kartlagt av norske styrker, og alt av våpen og ammunisjon ble dumpet i Breisundet, mellom Hareidlandet og Godøya^[1].

Under andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

På Kvitneset var der et lite gårdsbruk som tilhørte Alf og Larine Kvitnes. De hadde 2-3 kuer samt noen hester, i tillegg til sauer og geiter som gikk ute hele året, de var eid av skipsreder Peter Brandal, og Alf og Larine passet de i tillegg til sine egne dyr. Når tyskerne i 1940 kom til Hareid og Brandal, ble gården rekvirert og Alf og Larine måtte flytte. Tyskerne tok seg inn i private hjem på Brandal og gjorde skolen til et midlertidig hovedkvarter.

Den 17. mai 1941 kom de første tyske soldatene til Kvitneset, en liten gruppe på 22 soldater sperret av området og satte opp veisperringer. Tre dager senere ankom det 64 tyske soldater og den 23. mai kom det fire stykk 10.5 cm Schneider Feltkanoner som skulle være hovedskytset på batteriet. I tillegg kom det 460 kasser ammunisjon, 4000 granater, samt 22 artillerister. I juni 1941 var batteriet på Kvitneset kampklart med kanoner i midlertidige stillinger. I august 1941 kom det et entreprenørfirma for å drive med bygging for tyskerne. Arbeidere ble fraktet med båt fra Ålesund over til Hareid. Lokale arbeidere ble også tatt ibruk, og ofte var det opptil 70 arbeidere i gang med arbeid på fortet. På det meste var arbeidsstyrken opp i 140 mann. Den 16. mai 1942 blir kanonene prøveskutt for første gang. Nå var alle kanonene i permanente stillinger av betong og høsten 1942 var batteriet ferdig.

Den 27. juni 1942 kom de første russerfangene til Kvitneset. De ble plassert i en liten fangeleir med Englandsvika. Leiren bestod som av fire åttekantede hytter av kryssfiner. Disse hyttene hadde vegger av kryssfiner dekket med torv og et gulv av hardtrampet jord med en ovn i midten. Fangeleieren var inngjerdet med piggtrådgjerder. Til vanlig var antallet russerfanger rundt 60, men på et tidspunkt var de opp i 120, før 60 av de ble flyttet til en annen leir. Russerfangene fikk ofte mat av den lokale befolkningen på Brandal. Tyskerne tillot dette. En av russerfangene fungerte som smed på batteriet. Kun en av russerfangene døde, han ble begravd på Hareid men flyttet til Ålesund.

Ved inngangspartiet var der et minefelt som strakte seg fra fjellet og ned til Englandsvika som bestod av 110 stykker S-Minen, samt 20 flammekastere og 2 stykk T-Minen.

Etter krigen ble kystbatteriet kartlagt og sikret av norske soldater og alt av ammunisjon og våpen ble dumpet i breisundet.

Idag[rediger | rediger kilde]

Idag er batteriet forfalt men mesteparten av stillingene er fortsatt synlig. Ildgivningsentralen/kommandobunkeren står fortsatt samt panservernstillingen ved inngangspartiet står også

selv om området rundt den er overgrodd. Mesteparten av tunnelene er fortsatt hele og det samme gjelder hulene i berget der tyskerne lagret ammunisjon. Stallen og grunnmuren til en brakkene står ennå og kjelleren til spisebrakken står også ennå. Nærmest alle kanonstillingene er synlige og intakte men noen av de er overgrodd. En god del av skytestillingene er intakte mens mesteparten av løpegravene som ikke ble forsterket av stein eller betong har forfalt og blitt overgrodd.

Kvitneset er et populært turområde og der er sauer som beiter i området slik som det gjorde før batteriet ble bygd.

Bilder[rediger | rediger kilde]

Oversiktsbilde over kystfortet

Kanonstilling for en 105mm (10,5 cm) K 331 Schneider Feltkanon som senere ble byttet ut med en russiske 88mm (8,8 cm) luftvernkanoner
Kanonstilling for en 20mm (2 cm) Flakvierling 30/37
Skytestilling for en tyskokkupert norsk Colt mitraljøse m/29
Skytestilling og utsiktspost på berget
Ammunisjonlagrings plass
Skytestilling og utsiktspost på berget ved inngangspartiet ved englandsvika
Holer i berget som tyskerne lagret ammunisjon i, mange av holene er stengt av på grunn av faren for at de skal kollapse.
KEV (Kabel End Verschluss) en koblingsboks for telefonkabler
Brakken for offisererne
Grunnmuren etter en brakke
Ammunisjonslager
Nedgrodd Mitraljøsestilling
Spisebrakka med fengselsceller i kjelleren
Stilling hvor lyskasteren stod