Kvirinius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kvirinius teller Maria og Josef i en bysantinsk fremstilling i Kariye Camii, fra 1300-tallet.

Publius Sulpicius Quirinius (født ca. 51 f.Kr., død 21 e. Kr.) var en romersk aristokrat.

Han er omtalt i Lukas-evangeliet i Det nye testamentet som Kvirinius (gresk Κυρήνιος, Kyrenios), og var landshøvding i Syria og Judea da Jesus ble født.

Liv[rediger | rediger kilde]

Kvirinius ble født i Lanuvium nær Roma i en rik familie uten politisk makt. Han tjenestegjorde i Spania, og ble senere romersk guvernør i provinsen Creta et Cyrenaica.

Ifølge den romerske historikeren Florus beseiret han rundt år 14 f.Kr. Marmaridae-stammen fra Kyrenaika, kanskje mens han var guvernør for Creta et Cyrenaica, men han avslo å ta tilnavnet «Marmaricus» selv om skikken tilsa at han som seierherre kunne titulere seg slik.[1]

I år 12 f.Kr. ble han utnevnt til romersk konsul, noe som tilsier at han hadde keiser Augustus' gunst.

I perioden 11–7 f. Kr. kjempet Kvirinius mot homonadane i nordre Syria og Kilikia.[2] Etter å ha overvunnet denne stammen ble han hedret med et seierstog, en triumf. I år 6 f.Kr. ble han prokonsul for Pamfylia-Galatia.

Han ble utnevnt til øverste romerske embetsmann i Syria og Judea i år 6 e.Kr., etter forvisningen av Herodes Arkelaos. Han var øverste romerske embetsmann i Syria og Judea frem til år 12 e.Kr., da han dro tilbake til Roma. Der døde han i år 21 e.Kr., og fikk en offentlig påkostet begravelse.

Kvirinius og manntallet[rediger | rediger kilde]

En av de første oppgavene Kvirinius fikk utført var en folketelling i Syria og Judea i år 6 eller 7 over at alle skulle skrives inn i manntall.

En romersk folketelling under Kvirinius er nevnt i Juleevangeliet etter Lukas. Matteus-evangeliet plasserer derimot fødselen under styret til den tidligere Herodes den store, som døde i 4 f.Kr. Men Lukas omtaler to forskjellige folketellinger, den i år 6/7 i Apostlenes gjerninger og en som ble holdt tidligere. Siden Lukas historisk sett er holdt for å være en pålitelig kilde kan det tenkes at tellingen ved Jesu fødsel var en del av keiser Augustus beslutning om en omfattende folketelling som startet i år 10/9 f.Kr. Den er omtalt av historikeren Tacitus i "Annaler 1.11." Den ble foretatt av jødene selv, i motsetning til den senere rundt år 6, som førte til mye bråk siden romerne sto for den. I det romerske statsapparat var der minst to forvaltningsnivåer, Senatet som politisk lederskap som sto for kontroll og straff, militære og politimessige oppgaver. Da Judea ble direkte underlagt romersk styre rundt år 6, ble f. eks Coponius utnevnt som sivilt ledd og Kvirinius som Legat. Kvirinius kan ha hatt ansvar for folketellingen rundt Jesu fødsel, siden dette var ansett for å være en militær oppgave. Derfor kan han på denne tiden ha blitt oppfattet som landshøvding i Syria, selv om han ennå ikke formelt hadde fått ansvaret for dette området, hvis vi sammenholder de foreliggende opplysninger da Jesus ble født, ca år 5 før vår tidsregning.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Erich S. Gruen, "The Expansion of the Empire under Augustus" in The Cambridge Ancient History, Volume X: The Augustan Empire, 43 BC – AD 69, (Cambridge University Press, 1996) s. 168.
  2. ^ Anders Brogren, kyrkoherde i Horred, Sverige. «Mysteriet med den försvunna skattskrivningen». www.brogren.nu. Besøkt 22. april 2017. «När han återvände till Rom 12 f. Kr. valdes han till konsul. Året därefter fick han i uppgift bekämpa homonaderna i norra Syrien och Cilicien. Detta krig pågick åren 11–7 f. Kr. Quirinius förde då befäl över Legio III Gallica, Legio VI Ferrata och Legio X Fretensis, som alla var stationerade i Syrien (Horst Braunert, Der römische Provinzialzensus, Historia: Zeitschrift für alte Geschichte 6 (1957), s. 192ff).» 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Alexander, Pat och David, red., Libris stora handbok till Bibeln, Libris 2001, s. 600. ISBN 91-7195-393-0.
  • Green, Joel B.; McKnight, Scot; red., Dictionary of Jesus and the Gospels, Intervarsity Press 1992, s. 67–68. ISBN 0-8308-1777-8