Kvalitativ uorganisk analyse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

I en Kvalitativ analyse innenfor kjemien, foretas en rekke små undersøkelser av en ukjent løsning, blanding eller stoff, med hensikten å bestemme bestanddelene. I en uorganisk analyse er det vanligvis salter, saltblandinger eller metaller som skal analyseres. I salter undersøkes anionene og kationene i hvert sitt steg. Undersøkelsene går ofte ut på å studere lukt-, temperatur- eller fargeendringer som oppstår når man blander en prøve av det ukjente stoffet med en annen, kjent reagens.[1] Hvis prøven er et metall eller en legering, må du først få noe av prøven over i ioneform før du analyserer på kationene i prøven.

Her er et lite utvalg av kationer og anioner

Kationer : Ag+, K+, Ba2+, Na+, Ca2+, NH4+, Cu2+, Ni2+, Fe2+, Fe3+, Pb2+, Sn2+, Zn2+.

Anioner : NO3-, CO32-, CH3COO-, Cl-, Br-, I-, SO42-

Analysen består vanligvis av tre hoveddeler:

  • Forprøver: Dette er små prøver som er raske å gjennomføre, som å undersøke løselighet; farge, pH-verdi og lukt på en vannløsning av stoffet; eller fargen en får når man brenner prøven.
  • Påvisning av anioner: Her brukes karakteristiske reaksjoner med andre stoffer til å påvise anioner. For eksempel kan en tilsette syre for å påvise CO32-, som da danner karbonsyre (kullsyre) som bobler, eller for å påvise CH3COO-, som danner etansyre (eddiksyre) med den karakteristiske lukten av eddik.
  • Påvisning av kationer: Samme prinsipp som for anioner, men her er det to distinkte metoder for analysen: Serieanalyse og parallellanalyse.

Resultatene vurderes underveis, frem til så mange ioner som mulig er utelukket, og man bare sitter igjen med prøvens innhold.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Steen, Bjørn-Gunnar (2011). «4». Aqua Studiebok for Kjemi 2. Oslo: Gyldendal undervisning. ISBN 9788205407329.