Kvaevikler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kvaevikler
larve
Nomenklatur
Retinia resinella
Linnaeus, 1758
Populærnavn
Kvaevikler
Hører til
Olethreutinae,
viklere,
sommerfugler,
insekter
Økologi
Habitat: på land
Utbredelse: - i Sørøst-Norge til Rana
- den palearktiske sone

Kvaevikler (Retinia resinella (Linnaeus, 1758)) [=Petrova resinella] er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae).

Utseende[rediger | rediger kilde]

Kvaevikleren har brunsvarte forvinger med glinsende blågråe flekker og tverrbånd. Bakvingene er ensfarget brunlige. Vingespennet er 16-22 millimeter.

Vanligvis er det skaden som larven forårsaker en ser, en oppsvulmet knopp på årsskudd hos furu. Knoppen er lys gul brun og kan ligne en galle, men er forårsaket av kvae som siver ut.

Larven har svart hode, og er gulaktig med et rødbrunt skjær. I sine siste hudstadier er den 12 millimeter lang.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Kvaevikler svermer om kvelden i mai og juni, ved og i furuskog. Hver generasjon lever to år. Hunnen legger egg på nye årsskudd av unge furutrær. Etter klekking borer larven seg inn under barken på skuddet og spiser av skuddet. Larven lever inne i galler på furuskuddene.

Larvene til kvaevikleren lager en lett gjenkjennelig harpiks-galle ytterst på skuddene av unge furuer. Den utskiller et stoff slik at treet etter hvert danner en liten galle som består av harpiks blandet med larvens ekskrementer. Gallen er ikke større enn en ert om høsten, det første året. Larven overvintrer inne i gallen og fortsetter å vokse året etter.

Til våren utvikler larven seg videre, gallen blir større, som en hasselnøtt. Larven overvintrer enda en vinter i gallen.

Den andre våren lager den et hull i overflaten på gallen, før den forpupper seg. Dette gjør det lettere for den å komme seg ut etter at den klekkes som sommerfugl.

En annen viklerart, kvaeglansvikler (Cydia cosmophorana), har larver som gjerne utvikler seg i gamle galler og kvaeutfloder etter kvaeviklerens angrep.

Skadedyr[rediger | rediger kilde]

Furuskuddet kvaevikler lager galle på, kan tørke, visne og dø, men selve treet overlever vanligvis et moderat angrep. Kvaeviklerens angrep er sjelden dødelig for treet. Angrepene av kvaevikler er vanligst der vekstbetingelsene for trærne er dårlige. Mottiltak mot angrep er vanligvis uaktuelle.

Kvaeviklerens angrep i knopper og skudd på furutrær kan føre til store skader. Dette er særlig alvorlige på unge trær. Om toppskuddet skades, kan ett eller noen ganger flere sideskudd overta for toppskuddetet, stammen blir skjev eller forgreinet. Kvaliteten og den økonomiske verdien på treet blir forringet, fordi slike trær lett får en uheldig form. Angrepet på eldre trær medfører oftest bare en reduksjon av nåler, sjelden til særlig veksthemmelse. Angrep på eldre trær som er i hogstmoden alder, er minst alvorlig, fordi trestammens form er ferdigvokst.

En lignende skade forårsakes av rød furuskuddvikler (Rhyacionia buoliana).

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Arten er utbredt over hele Europa, unntatt i den sørøstligste delen, og i det nordlige Asia. I Norge er kvaevikler registret fra indre deler av Sørøst-Norge og sporadiske funn langs hele kysten til Sør-Trøndelag.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]