Kustaa Rovio
| Kustaa Rovio | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. jan. 1887 St. Petersburg | ||
| Død | 21. apr. 1938 (51 år) Kommunarka rettersted | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, revolusjonær | ||
| Utdannet ved | Saint Petersburg Combined-Arms Command High School | ||
| Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti (1905) | ||
| Nasjonalitet | Russisk (Det russiske keiserdømmet) (–1917) sovjetisk | ||
| Gravlagt | Kommunarka rettersted | ||
| Utmerkelser | Den røde fanes orden (1922)[1] | ||
Gustav (Kustaa) Adolf Rovio (het opprinnelig Ravelin, født 23. januar 1887 i Sankt Petersburg, Keiserdømmet Russland, henrettet 21. april 1938 i Moskva), var en finsk politiker.[2]
Oppinnelig var Rovio metallarbeider i Sankt Petersburg og sluttet seg i 1905 både til det russiske bolsjevikpartiet og til Finlands socialdemokratiska parti. Han ble tre ganger forvist til Sibir. Da han flytet til Helsingfors utnevntes han av partiet til politisjef og stod for Vladimir Lenins livvaktsbeskyttelse under hans besøk i Finland. Lenin bodde i Rovios bostad ved Hagnäs torg. Den 31. august 1918 ble han medlem av Kullervo Manners revolusjonsregjering og hadde blant annet ansvar for forsørgelsesspørsmål. Etter de rødes nederlag i den finske borgerkrigen flyktet han til Russland.[2]
Rovio fikk ingen plass i Finlands kommunistiska parti, som ble stiftet i Moskva. 1921 var han kandidat til sentralkomitéen, men tapte mot Eino Rahja. Mellom 1918 og 1926 var han kommissær ved den finske offisersskolen i Petrograd og ble i 1927 rektor for Leningradavdelningen ved Det Kommunistiske universitetet för vestens minoriteter. Da Johan Emil Järvisalo døde i 1929 ble Rovio første partisekretær (partileder) for Karelske ASSR og samarbeidet nært med dens regjeringssjef Edvard Gylling.[2]