Kurfyrstedømmet Trier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kurtrier / Kurfürstentum Trier (tysk)
Électorat de Trèves (fransk)
Kurfyrstedømmet Trier
Vasall
Arms of the Palatinate (Bavaria-Palatinate).svg
898 – 1801 Flag of France.svg
 
Flag of France.svg
 
Flag of the House of Nassau Weilburg.svg
Flagg Våpen
Flagg Våpen
Plasseringa til Trier
Kurfyrstedømmet Trier i 1648
Hovedstad Trier
Språk Fransk, latinsk, luxembourgsk, Moselle-frankisk tysk
Religion Romersk-katolsk
Styreform Fyrstedømme
Historisk periode Mellomalderen
 - Fikk selvstyre 772
 - Status som Reichsfreiheit 898 (stadfesta 902)
 - Oppheva til
    Kurfyrstedømme

mellom 1189 og 1212
 - Trier byretter 1212
 - Ble med i Den
    kurrhinske
    rikskretsen


1512
 - Lunéville-traktaten 9. februar 1801
 - Gjenoppretta som
    Storhertugdømmet
    Niederrhein


9. juni 1815

Kurfyrstedømmet Trier (tysk Kurfürstentum Trier eller Kurtrier) var et kirkelig fyrstedømme i Det tysk-romerske riket som eksisterte fra slutten av 800-tallet til tidlig på 1800-tallet. Det bestod av eiendommene til det større erkebispedømmet Trier (tysk Erzbistum Trier), og ble styrt av erkebiskopen i hans funksjon som kurfyrste i riket. Hovedstaden i kurfyrstedømmet var Trier, med hovedresidensen i Koblenz fra 1500-tallet og utover. Kurfyrstedømmet ble sekularisert i 1803 etter det napoleonske styret.

Historie[rediger | rediger kilde]

Trier hadde vært setet for et bispedømmet siden romertiden og var en viktig romersk provinshovedstad i Augusta Treverorum. Det ble opphøyd til erkebispedømme under regjeringstiden til Karl den store, som i testamentet sitt nevnte bispedømmene Metz, Toul og Verdun som sine underbispedømmer.

Kart fra 1700-tallet av Frederik de Wit

Biskopene av Trier var i virkeligheten selvstendige magnater i merovingertiden. I 772 ga Karl den store biskop Wiomad fullstendig immunitet fra styret til den herskende greven for alle kirker og kloster, samt landsbyene og slottene som hørte til St. Peterskirken i Trier. I 816 stadfestet Ludvig den fromme disse privilegiene til erkebiskop Hetto.

Under delingen av Det karolingiske riket ved Verdun i 843 gikk Trier til Lothair. Under delingen av Lotharingien ved Mersen i 870, gikk det til Østfrankerriket som utviklet seg til Kongedømmet Tyskland.

Erkebiskop Radbod fikk i 898 full immunitet av Zwentibold for alle skatter i hele området til bispedømmet. Zwentibold var sønn av keiser Arnulf av Kärnten, som en kort stund regjerte som konge av Lotharingien, og som under stort press fra sine sjelvstendige adelsfolk desperat trengte en mektig alliert. Gaven ytterligere forsterket stillingen til erkebiskopene som landeiere. Etter at Zwentibold ble myrdet i 900, ga de foresatte til barnekongen Ludvig Radbold distriktet og byen Trier helt og holdet, og han fikk løyve til å pålegge egne skatter og rett til å prege eigne mynter. Fra hoffet til Karl den enkle fikk han endelig rett til å velge egne biskoper av Trier, uten innblanding fra riket.

I tidlig moderne tid utgjorde Kurfyrstedømmet Trier fremdeles områdene langs elven Moselle mellom Trier, nær den franske grensen, og Koblenz ved Rhinen. Siden tidlig på 1200-tallet var erkebiskopen av Trier regnet som en keiserlig kurfyrste for den tyske kongen.

Den siste kurfyrsten, Clemens Wenceslaus av Sachsen, holdt seg i Koblenz etter 1786. Fra 1795 ble områdene til kurfyrstedømmet på venstresiden av Rhinen under fransk okkupasjon. I 1801 ble disse områda annekterte og et eget fransk-kontrollert bispedømmet opprettet under biskop Charles Mannay. I 1803 tok det franske bispedømmet kontroll over hele bispedømmet og det som ble igjen av kurfyrstedømmet på østsiden av Rhinen ble sekularisert og annektert av Nassau-Weilburg i 1803.

Erkebiskoper og kurfyrster av Trier[rediger | rediger kilde]

Erkebiskoper av Trier[rediger | rediger kilde]

Til 1000[rediger | rediger kilde]

  • Radbod 883–915
  • Rudgar 915–930
  • Rudbrecht 930–956
  • Heinrich I 956–964
  • Dietrich I 965–977
  • Egbert 977–993
  • Ludolf 994–1008

1000 til 1200[rediger | rediger kilde]

Kurfyrster av Trier[rediger | rediger kilde]

1200 til 1500[rediger | rediger kilde]

Fra 1500[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]