Kurfyrstedømmet Mainz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kurfürstentum Mainz
Kurfyrstedømmet Mainz
Vasall
Franconia
780 – 1803
Flagg Våpen
Flagg Våpen
Hovedstad Ikke spesifisert
Styreform Fyrstedømme
Historisk periode Middelalderen
 - Bispedømmet opprettet Romertiden
 - Utvidet område,
   opphøyd til
   erkebispedømme


780–782
 - Utvidet område 983
 - Erkekansler 1251
 - Mainz gjort til fri riksstad 1242–1462
 - Republikken Mainz 18. mars – 23. juli 1793
 - Tysk mediatisering 1803
Forgjenger
Etterfølger
Franconia Hertugdømmet Franken
Mont-Tonnerre Flag of France.svg
Fyrstedømmet Aschaffenburg Blank.png
Storhertugdømmet Hesse Flagge Großherzogtum Hessen ohne Wappen.svg
Hertugdømmet Nassau Flagge Herzogtum Nassau (1806-1866).svg
Kongeriket Preussen Flag of the Kingdom of Prussia (1803-1892).svg

Erkebispedømmet Mainz (tysk Erzbistum Mainz) eller Kurfyrstedømmet Mainz (tysk Kurfürstentum Mainz eller Kurmainz) var et viktig kirkelig og siden verdslig kurfyrstedømmet i Det tysk-romerske rike mellom 780–782 og 1802. I hierarkiet til den romersk-katolske kirken var erkebiskopen av Mainz primas Germaniae, representanten til paven nord for Alpene. Utenfor Roma er Stolen i Mainz den eneste andre stolen som blir omtalt som «Den hellige stolen», selv om dette navnet er sjelden benyttet om Mainz.

Erkebispedømmet var et viktig kirkelig fyrstedømme i Det tysk-romerske riket. Det bestod av flere ikke-sammenhengende landområder med områder nær Mainz på begge sider av Rhinen, områdene langs elven Main ovenfor Frankfurt (med distriktet Aschaffenburg); Eichsfeld-regionen i Niedersachsen og Thüringen; og områdene omkring Erfurt i Thüringen. Erkebiskopen var også tradisjonell kurfyrste og erkekansler i Tyskland, og leder av valgkollegiet fra 1251 til 1803.

Historie[rediger | rediger kilde]

Bispestolen ble opprettet i romertiden, i byen Mainz, som hadde vært en romersk provinshovedstad kalt Moguntiacum. Bispedømmet ble først viktig da det fikk status som erkebispedømme i 780-782. De første biskopene før 300-tallet har legendariske navn, og startet med Crescens. Den første stadfestet biskopen av Mainz var Martinus i 343. Mainz ble først viktig da St. Boniface ble biskop i 747. Boniface var tidligere en erkebiskop, men denne tittelen gikk ikke til bispestolen før etterkommeren hans, Lullus.[1]

I 1802 mistet Mainz status som erkebispedømme. I sekulariseringen som fulgte Reichsdeputationshauptschluss i 1803, ble setet til kurfyrsten Karl Theodor von Dalberg flyttet til Regensburg, og kurfyrstedømmet mistet områdene sine i vest til Frankrike, mens de østlige områdene langs Main nedenfor Frankfurt gikk til Hessen-Darmstadt og Nassau, og Eichsfeld og Erfurt gikk til Kongeriket Preussen. Dalberg fikk beholde Aschaffenburg-området som Fyrstedømmet Aschaffenburg. I 1810 slo Dalberg Aschaffenburg, Frankfurt, Wetzlar, Hanau og Fulda sammen og dannet det nye Storhertugdømmet Frankfurt. Dalberg gikk av i 1813 og i 1815 delte Wienerkongressen områdene hans mellom Kongeriket Bayern, Kurfyrstedømmet Hessen-Kassel, Storhertugdømmet Hessen og fristaden Frankfurt.

Det moderne bispedømmet Mainz ble grunnlagt i 1802, innenfor områdene til Frankrike og i 1814 ble området utvidet inn i Hessen-Darmstadt.

Biskoper og erkebiskoper[rediger | rediger kilde]

Biskoper av Moguntiacum, 80–745[rediger | rediger kilde]

  • Crescens ca. 80–103
  • Marinus ca. 103–109
  • St. Crescentius ca. 109–127
  • Cyriacus ca. 127–141
  • Hilarius ca. 141–161
  • Martin I ca. 161–175
  • Celsus ca. 175–197
  • Lucius ca. 197–207
  • Gotthard ca. 207–222
  • Sophron ca. 222–230
  • Heriger I ca. 230–234
  • Ruther ca. 234–254
  • Avitus ca. 254–276
  • Ignatius ca. 276–289
  • Dionysius ca. 289–309
  • Ruprecht I ca. 309–321
  • Adalhard ca. 320s
  • Lucius Annaeus ca. 330s
  • Martin II ca. 330s – ca. 360s
  • Sidonius I ca. late 360s – ca. 386
  • Sigismund ca. 386 – ca. 392
  • Theonistus eller Thaumastus[2]
  • Lupold ca. 392 – ca. 409
  • Nicetas ca. 409 – ca. 417
  • Marianus ca. 417 – ca. 427
  • Aureus ca. 427 – ca. 443
  • Eutropius ca. 443 – ca. 467
  • Adalbald
  • Nather
  • Adalbert (I)
  • Lantfried
  • Sidonius II ? – ca. 589
  • Siegbert I ca. 589–610
  • Ludegast ca. 610–615
  • Rudwald ca. 615
  • Lubald ? fl. ca. 625
  • Siegbert II
  • Gerold ?–743
  • Gewilip ca. 743 – ca. 745

Erkebiskoper av Mainz, 745–1251[rediger | rediger kilde]

Kurfyrster av Mainz, 1251–1803[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sante, Georg Wilhelm (1937). «Bonifatius und die Begründung des Mainzer Bistums». Historisches Jahrbuch. 57: 157–97. 
  2. ^ "Theomastus (eller Thaumastus) var biskop av Mainz i det tidlige femte århundre."(Gregory of Tours (Gregorius av Tours), Glory of the Confessors: Glory of the Confessors. Oversatt av Raymond Van Dam (Liverpool University Press, 1988), 40n). Denne figuren er nevnt av Gregorius av Tours: “Theomastus ble lagt merke til for sin hellighet i samsvar med betydningen av navnet hans, og skal ha vært biskop av Mainz. Av ukjent årsak ble han utvist fra Mainz og reiste til Poitiers. Der avsluttet han sitt dennesidige liv med en sann bekjennelse.”(Gregory of Tours, Glory of the Confessors: Glory of the Confessors. Oversatt av Raymond Van Dam (Liverpool University Press, 1988), 39).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Kurmainz – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Wiktionary-logo-en.png Wiktionary: Kurfyrstedømmet Mainz – ordbokoppføring