Kunrei-shiki
Rōmaji |
Kunrei-shiki rōmaji (訓令式ローマ字 ), ofte bare kalt Kunrei-shiki er et romaniserings-system som brukes til å skrive japansk med latinske bokstaver. Det blir lite brukt, ettersom Hepburn Rōmaji ligner mer på engelsk-språklig uttale og har slått bedre gjennom i den ikke-asiatiske delen av verden.
Kunrei-shiki baserer seg på det eldre Nihon-shiki-systemet, modifisert for standard japansk. F.eks. ville ordet かなづかい (romanisert kanadukai med Nihon-shiki) bli uttalt kanazukai i vanlig moderne japansk. Her bruker Kunrei-shiki den sistnevnte skrivemåten.
Bruk
[rediger | rediger kilde]Selv om Kunreis-shiki-systemet er offentlig godkjent, er bruken av den utenfor Japan ganske beskjeden. Til og med den japanske regjeringen benytter seg mest av Hepburn-systemet, som f.eks. til romanisering av japanske navn på pass[1], vei- og togskilt.[2] Det overveldende flertallet av vestlige publikasjoner og engelskspråklige aviser bruker i dag Hepburn.[3]
Kunrei-shiki baserer seg på japansk fonologi, og kan derfor få utenforstående til å uttale ord feilaktig. John Hinds, forfatteren av Japanese: A Prescriptive Grammar, mener at det er en stor ulempe å benytte seg av Kunrei-shiki.."[4]
I dag er hovedbrukerne av Kunrei-shiki mennesker med japansk som morsmål og lingvister som studerer japansk. Den fordelen som tilhengere av Kunrei-shiki ofte fremtrekker er at den fungerer bedre til å illustrere japansk grammatikk enn Hepburn. Hepburn får bl.a regelmessige bøyninger til å av og til virke uregelmessige.[5]
Stavelser av Kana i Kunrei-shiki
[rediger | rediger kilde]Gojūon | Yōon | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
あ ア a | い イ i | う ウ u | え エ e | お オ o | (ya) | (yu) | (yo) |
か カ ka | き キ ki | く ク ku | け ケ ke | こ コ ko | きゃ キャ kya | きゅ キュ kyu | きょ キョ kyo |
さ サ sa | し シ si | す ス su | せ セ se | そ ソ so | しゃ シャ sya | しゅ シュ syu | しょ ショ syo |
た タ ta | ち チ ti | つ ツ tu | て テ te | と ト to | ちゃ チャ tya | ちゅ チュ tyu | ちょ チョ tyo |
な ナ na | に ニ ni | ぬ ヌ nu | ね ネ ne | の ノ no | にゃ ニャ nya | にゅ ニュ nyu | にょ ニョ nyo |
は ハ ha | ひ ヒ hi | ふ フ hu | へ ヘ he | ほ ホ ho | ひゃ ヒャ hya | ひゅ ヒュ hyu | ひょ ヒョ hyo |
ま マ ma | み ミ mi | む ム mu | め メ me | も モ mo | みゃ ミャ mya | みゅ ミュ myu | みょ ミョ myo |
や ヤ ya | ゆ ユ yu | よ ヨ yo | |||||
ら ラ ra | り リ ri | る ル ru | れ レ re | ろ ロ ro | りゃ リャ rya | りゅ リュ ryu | りょ リョ ryo |
わ ワ wa | ゐ ヰ wi | ゑ ヱ we | を ヲ wo | ||||
ん ン n-n' | |||||||
myke stavelser (dakuten) | |||||||
が ガ ga | ぎ ギ gi | ぐ グ gu | げ ゲ ge | ご ゴ go | ぎゃ ギャ gya | ぎゅ ギュ gyu | ぎょ ギョ gyo |
ざ ザ za | じ ジ zi | ず ズ zu | ぜ ゼ ze | ぞ ゾ zo | じゃ ジャ zya | じゅ ジュ zyu | じょ ジョ zyo |
だ ダ da | ぢ ヂ zi | づ ヅ zu | で デ de | ど ド do | ぢゃ ヂャ zya | ぢゅ ヂュ zyu | ぢょ ヂョ zyo |
ば バ ba | び ビ bi | ぶ ブ bu | べ ベ be | ぼ ボ bo | びゃ ビャ bya | びゅ ビュ byu | びょ ビョ byo |
ぱ パ pa | ぴ ピ pi | ぷ プ pu | ぺ ペ pe | ぽ ポ po | ぴゃ ピャ pya | ぴゅ ピュ pyu | ぴょ ピョ pyo |
NB:
- Tegn i rødt er ikke i bruk i moderne japansk.
- Dersom he (へ) blir brukt som en partikkel blir den skrevet som e og ikke he (som i Nihon-shiki).
- Dersom ha (は) blir brukt som en partikkel blir den skrevet som wa og ikke ha.
- Dersom wo (を) blir brukt som en partikkel blir den skrevet som o og ikke wo.
- Lange vokaler blir indikert med et cirkonfleks, f.eks. blir lang o skrevet ô.
- Geminate consonants are marked by doubling the consonant following the sokuon, っ, without exception.
- Den første bokstaven i en setning blir alltid skrevet stort. (som (no) )
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. mai 2012. Besøkt 18. april 2010.
- ^ http://homepage1.nifty.com/tabi-mo/font_kitei2.htm#10 Arkivert 1. mars 2012 hos Wayback Machine.
- ^ Powers, John. "Japanese Names", The Indexer Vol. 26 nr. 2. juni 2008. "Det [Hepburn] kan sies å være normen for det store flertallet av vestlige publikasjoner i Japan."
- ^ John Hinds (1965). Japanese: A Prescriptive Grammar (på engelsk). New Rochelle: Japanese Publishing Lld. [«Den største ulempen med dette systemet [Kunrei-shiki] er at det blir en tendens for ikke-japanske talere å uttale diverse uttrykk ukorrekt.»]
- ^ Hinds, John. Japanese: A Prescriptive Grammar. "Den største fordelene med kunrei-shiki er at endinger på verb blir regelmessige [,slik det skal være]."