Kufisk skrift

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Folioark fra en Koran med kufisk skrift i blekk med blå og rød farge samt gull, fra Iran1000-tallet

Kufisk skrift er en formalistisk form for arabisk kalligrafi, særlig benyttet dekorativt på bygninger, keramikk, tekstiler og annet. Den er en av de eldste arabiske skriftformene, og ble utviklet i byen Kufas språkskole. Derfra ble dens alfabet så spredt over hele det islamske velde. Dens fra begynnelsen av steile og rettvinklede former ble på 900- eller 1000-tallet fortrengt av en lettere, løpende rundskrift.

Araberne fikk alfabetet et eller to århundrer før profeten Muhammeds tid, noe man kan se reflektert i den kufiske skriftens store likhet med den eldste syriske skriftformen, men sitt nærmeste forbilde har den i den arameiske skriftform som man har funnet i de nabateiske innskriftene i Hauran i nåværende Syria.

Kufisk skrift er vanlig på Seldsjuktyrkiske mynter og monumenter og på tidlige osmanske mynter.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]