Krusflik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Krusflik
ulike former av arten
Nomenklatur
Chondrus crispus
(L.)
Populærnavn
krusflik
Klassifikasjon
RikePlanteriket
KlasseRødalger
OrdenGigartinales
FamilieGigartinaceae
Økologi
Habitat: hav, i fjæra
Utbredelse: kaldtvannsområder

Krusflik (Chondrus crispus) er en rødalge som er vanlig langs norskekysten. Den inneholder store mengder alginater og har vært brukt for fremstilling av tykningsmidler.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Krusflik er en nokså liten rødalge, vanligvis mindre enn 20 centimeter høy. På farge er den oftest brunlig rød, men kan også være grønnlig, fiolett, brun, gulaktig eller nesten hvit. Den er ganske formrik, skuddene er gjerne forgreinet fire eller fem ganger og kan være ganske smale (2 millimeter brede) til noe bredere (opptil 15 millimeter). Brede former har en typisk, krusete ytterkant. Bladene er myke og litt læraktige.

Livssyklus[rediger | rediger kilde]

En framstilling av artens livssyklus

Arten vokser fra fjæra og ned forholdsvis stort dyp. Arten kan klare seg med ganske lite sollys. Arten er to-kjønnet med separate, haploide (gametofytter) hunn- og hann-planter. Etter befruktningen spirer den diploide fasen (sporofytten) fra hunn-gametofytten. Denne kalles carposporofytt og produserer diploide carposporer, som spres og spirer til en diploid tetrasporofytt. Denne voker opp til en ny plante, det skjer en meiose og den frigjør haploide tetrasporer, som spirer til hann- og hunn-gametofytter. De to fasene ligner hverandre, men gametofytt-fasen har gjerne et litt blålig fargeskjær på skuddspissene, mens sporofytt-fasen utvikler sporehoper som kan sees som flekker på bladet.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Arten vokser langs kysten av det nordlige Atlanterhavet. Lang det nordlige Stillehavet vokser det former som enten er samme art eller nærtbeslektede arter.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Arten inneholder store mengder (over 50 % av tørrvekten) av polysakkaridet karragenan, som er et svært anvendelig tykningsmiddel i matvareindustrien. Den inneholder også omtrent 10 % av tørrvekten proteiner og 15% mineralstoffer. ved koking utvikler den en gelé som kan ta opp 20 til 100 ganger sin vekt i vann. I Irland og Skottland har arten tradisjonelt vært høstet og kokt i melk for å lage et produkt som ligner på tettemelk. I engelsktalende navn er arten gjerne kjent som "irish moss" på grunn av denne bruken.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]