Krokodilletårer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Avistegning av Bernhard Gillam som forestiller Ulysses S. Grants forsøk på å fri til jødiske velgere ved å felle krokodilletårer over forfølgelsen av jøder i Russland. Tegningen setter Grants indignerte uttrykk i kontrast til hans tidligere ordre fra 1862 om forvisning av jøder fra de erobrede områdene i sørstatene.

Krokodilletårer[1] er et fast uttrykk for gråte falske tårer, hykle medlidenhet eller sorg. Det betyr at den som feller krokodilletårer bare later som om vedkommende er lei seg.

Uttrykket stammer fra middelalderen, da trodde man at krokodiller kunne lage gråtelyder som en baby, for å lokke til seg mennesker for å spise dem.[1] Selv om krokodiller faktisk har tårekanaler, benyttes disse for å smøre øynene, vanligvis når de har vært ute av vannet for en lengre tidsperiode og øynene kan begynne å tørke ut.

En samling med ordspråk tilskrevet Plutark antyder at frasen «krokodilletårer» var velkjent i antikken: å sammenligne krokodillens oppførsel med folk som ønsker eller foresaker at noen dør, men som deretter offentlig sørger for dem.[2] Fortellingen er gitt en kristen glans i Bibliotheka (gresk: Βιβλιοθήκη) av Fotios, patriark av Konstantinopel800-tallet.[3] Fotios benyttet fortellingen til illustrere det kristne konseptet om anger.[2] Fortellingen spredte seg på engelsk i fortellingene om reisene til John de Mandeville på 1300-tallet.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «krokodilletåre», Bokmål- og nynorskordboka
  2. ^ a b Zucker, Arnaud (2004): Physiologos: le bestiaire des bestiaires, Jérôme Millon, s. 300.
  3. ^ Photius (1977): Bibliothèque. Tome VIII : Codices 257-280. (på fransk og gammelgresk). Texte établi et traduit par R. Henry. Paris: Les Belles Lettres, ISBN 978-2-251-32227-8, s. 93
  4. ^ The Travels of Sir John Mandeville

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]