Krivitjere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Krivitjere (belarusisk крывічы, kryvičý; russisk кривичи) var en folkegruppe innenfor et stammeforbund av tidlige østslavere mellom 500-tallet og 1100-tallet e.Kr. i sentrum av dagens Russland i de øvrige områdene av Volga, Dnepr og vestlige Daugava, områdene sør for elven Velikajas nedre løp samt deler av området rundt elven Nemunas.[1]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

I henhold til den tysk-russiske lingvisten Max Vasmer har navnet sannsynligvis sin opprinnelse fra deres mytiske forfar prins Kriv hvis tilnavn er avledet fra adjektivet krivoy («bøyd/kroket») på grunn av en mulig medfødt skavank.

Historie[rediger | rediger kilde]

Ved et tidspunkt på 500-tallet forlot krivitjere fjellkjeden Karpatene og spredte seg nordøstover og blandet seg med spredte finsk-urgiske og baltiske stammefolk. Krivitjere spilte en framtredende rolle i koloniseringen av området mellom elvene Volga og Kljazma. Sammen med dregovisjere, radimisjere, polosjanere og en del baltiske stammer ble de forgjengerne og opprinnelsen til dagens moderne Belarus.

Krivitjere erlot seg mange arkeologiske monumenter, slike som levninger jordbruksbosetninger med spor etter jernverk, smykkekunst, håndverk fra smier og annet, lange gravhauger fra 500- til 800-tallet med kremerte levninger; gravhauger med krigere jordlagt med rike gravgjenstander; særegen smykkekunst som armbånd med ringer og glassperler gjort av strukket metalltråd. Ved slutten av det første årtusen hadde krivitjerne allerede godt utviklet jordbruk med produksjon av krøtter. Etter å ha bosatt seg langs handelsrutene til væringene som strakte seg ned til Konstantinopel drev krivitjerne også handel med nordboerne. Deres stammesentra var Gnezdovo, Izborsk, og Polotsk.

Som stamme tok krivitjerne del i de militære hærtoktene til Oleg av Novgorod og Igor av Kiev mot Østromerriket. De er også omtalt i det greske skriftet med latinsk tittel, De Administrando Imperio, som Κριβιτζοί. På 970-tallet ble fyrstedømmet Polotsk nevnt i krøniker for første gang. Polotsk var da styrt av den norrøne Ragnvald (Rogvolod, som på litauisk har «rag(a)nvald-ys» betydningen en mann som styrer/hekser/kontrollerer eller manipulerer hekser).

Moderne bruk av navnet[rediger | rediger kilde]

  • I dag betyr ordet «Krievs» på latvisk «russisk» eller «russer», og ordet «Krievija» betyr «Russland». Via de baltiske områdene ble ordet kjent i Sentral-Europa. Eksempelvis skrev en krønikeskribent i Duisburg i 1314: «Frater Henricus Marschalcus... venit ad terram Crivitae, et civitatem illam, guae parva Nogardiadicitur cepit». Og i den polske utgivelsen Kazanie na Pogrzeb Maryanny Korsakywnej (Lublin, 1687. Б. II, 49) ble helgenen Paraxedis fra Polotsk kalt «Regina Krivitae» («krivitjernes dronning»).
  • «Kryvich» («Крывіч») var navnet på tidsskriftet til den belarusiske historikeren Vaclau Lastouski som ble utgitt i Kaunas i Litauen i årene 1923 til 1927.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Krivichi». Besøkt 23. januar 2016.