Hopp til innhold

Kritiske mineraler og metaller

Dette er en god artikkel.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kritiske mineraler og metaller refererer til råmaterialer som er avgjørende for økonomisk utvikling, i enkeltland eller regioner, men som har høy risiko for forsyningsforstyrrelser. Disse materialene er nødvendige i produksjon av teknologi, energi og forsvarsmateriell, og deres tilgjengelighet er avgjørende for bærekraftige og strategiske økonomiske initiativ.[1]

Hvilke materialer som regnes som kritiske, varierer fra land til land, basert på økonomiske behov, geopolitiske forhold og nasjonale ressurser. Dette fører til ulike lister og prioriteringer i forskjellige regioner.

Terminologi og definisjoner

[rediger | rediger kilde]
Etterspørselen etter nøkkelmineraler for energiovergangen fortsatte å vokse sterkt i 2023, drevet av rene energiteknologier.[2][3]

For industrialiserte land refererer de vanlig brukte termene «kritiske mineraler» eller «kritiske råmaterialer» til materialer som er nødvendige for deres strategiske industrier, der det er risiko for forsyningsforstyrrelser.[4]

Minerals Security Partnership (MSP) er en internasjonal organisasjon hvis medlemmer arbeider for å sikre en stabil forsyning av råmaterialer til sine økonomier.[5] Den 5. april 2024 lanserte MSP partnerne Minerals Security Partnership Forum for å styrke samarbeidet om kritiske råmaterialer som er avgjørende for «grønne og digitale omstillinger».[6]

Figuren viser en oppsummering av listene over kritiske råmaterialer (CRM) rapportert av Europakommisjonen i 2011, 2014 og 2017, presentert i det periodiske systemet. Ulike grader av 'kritisk' er angitt: Gule felt markerer materialer listet som CRM i 2011, oransje felt indikerer de lagt til i 2014, og røde felt viser de inkludert i 2017. I tillegg er visse ikke-metalliske materialer (f.eks. fluorspar, grafitt) markert med fargekoding for å fremheve deres betydning.

EU

[rediger | rediger kilde]

Europakommisjonen vurderer kritiske mineraler basert på økonomisk betydning og forsyningsrisiko.[7] Disse inkluderer sjeldne jordarter, kobolt, litium og grafitt. Listen fra 2023 omfatter 34 materialer, fra teknologiske mineraler som gallium og germanium til råvarer som bauksitt og magnesium.[8]

USA

[rediger | rediger kilde]

Listen over kritiske materialer for 2023 inkluderer materialer som er kritiske for energi, sammen med 50 kritiske mineraler.[9]

Storbritannia

[rediger | rediger kilde]

Strategien for kritiske mineraler, Resilience for the Future,[10] ble publisert i juli 2022 og oppdatert[11] i mars 2023.[12] Per desember 2023 produserer Storbritannia ingen av de 18 identifiserte kritiske råmaterialene,[13] mens en overvåkningsliste over stadig mer kritiske materialer inkluderer iridium, mangan, nikkel, fosfater og ruthenium.[14]

Kina

[rediger | rediger kilde]

Den 30. november 2023 definerte Kinas nasjonale sikkerhetsdepartement kritiske mineraler som «uunnværlige metallelementer og mineralforekomster som brukes i avanserte industrier, slik som nye materialer, ny energi, neste generasjons informasjonsteknologi, kunstig intelligens, bioteknologi, banebrytende utstyrsproduksjon, nasjonalt forsvar og militærsektorer».[15]

Norge

[rediger | rediger kilde]

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har identifisert forekomster av viktige råmaterialer, som naturlig grafitt, nefelinsyenitt og kvarts. Norge produserer også titanmineraler og har potensial for utvinning av sjeldne jordarter, særlig i Fensfeltet i Telemark.[16][17]

Regjeringen lanserte i 2023 en ny mineralstrategi med mål om å gjøre Norge til en stabil leverandør av mineraler som støtter det grønne skiftet. Strategien vektlegger bærekraftig forvaltning og samarbeid med EU for å utvikle forsyningskjeder for kritiske råmaterialer.[18][19]

Internasjonale forhold og forsyningssikkerhet

[rediger | rediger kilde]

Kina og Russland er blant de største aktørene i globale forsyningskjeder for kritiske mineraler, inkludert sjeldne jordarter, kobolt, nikkel og palladium.[20] Kina står for rundt 70 % av verdens utvinning av sjeldne jordarter og opptil 100 % av prosesseringen,[21][22] mens Russland er en viktig leverandør av nikkel, titan og andre metaller til europeiske markeder. Mellom mars 2022 og juli 2023 importerte EU kritiske råvarer fra Russland til en verdi av 13,7 milliarder euro.[23] Disse råvarene er sentrale for teknologi, grønn omstilling og forsvarsindustri.[24]

Kobolt.

Den demokratiske republikken Kongo er verdens største produsent av kobolt,[25] et mineral viktig for batteriproduksjon,[26] mens Chile, Argentina og Bolivia, ofte omtalt som «litiumtriangelet»,[27] har noen av verdens største litiumreserver.[28] Disse regionene utgjør viktige leverandører av råmaterialer som har stor betydning for global industri.[29][30]

Geopolitiske spenninger, handelsrestriksjoner og konsentrasjonen av ressursutvinning i få land påvirker forsyningssikkerheten for kritiske mineraler.[31] Tiltak som EUs Critical Raw Materials Act (CRMA) fra 2023 har som mål å øke selvforsyningen gjennom regional utvinning, prosessering og resirkulering, og sikre stabil tilgang til nødvendige råmaterialer.[32] Samtidig fortsetter handel med kritiske råvarer fra Russland og andre leverandører utenfor Europa å spille en viktig rolle i å dekke EUs behov for råmaterialer.[24]

Norge har også potensial for egenproduksjon, blant annet gjennom forekomster av sjeldne jordarter,[33] men er i likhet med EU avhengig av import for mange kritiske materialer.[34][35]

Globale utfordringer

[rediger | rediger kilde]

Den økende etterspørselen etter kritiske mineraler og metaller, drevet av energiovergang og digitalisering, skaper globale utfordringer. Verdensbanken har beregnet at produksjonen av mineraler som litium, grafitt og kobolt må tredobles innen 2050 for å oppfylle klimamålene i Parisavtalen.[36][37] Utvidet gruvedrift kan gi store miljøbelastninger, inkludert økosystemødeleggelse og høyt vannforbruk i tørkerammede områder.[38][39][40]

Geopolitiske spenninger forsterkes av at land som Kina og Russland dominerer produksjon og prosessering av sjeldne jordarter.[41][42][43] Dette har blant annet ført til eksportrestriksjoner, som Kinas begrensninger på antimon, gallium og germanium i desember 2024.[44][45] Internasjonale initiativer som Minerals Security Partnership har som mål å fremme bærekraftige og sikre forsyningskjeder for kritiske mineraler.[46] Samtidig har flere analyser fremhevet at fragmenterte nasjonale strategier og begrenset internasjonal koordinering kan innebære utfordringer for gjennomføringen av slike initiativer.[47][48]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «What are ‘critical minerals’ and what is their significance for climate change action?». Grantham Research Institute on climate change and the environment (på engelsk). Besøkt 12. desember 2024. 
  2. ^ «Global Critical Minerals Outlook 2024» (PDF). International Energy Agency. Besøkt 1. oktober 2025. 
  3. ^ Metallic Mineral Resources The Critical Components for a Sustainable Earth. Elsevier Amsterdam. 13. september 2024. ISBN 978-0-443-26562-4. 
  4. ^ International Institute for Sustainable Development (Mai 2024). «What Makes Minerals and Metals "Critical"? A practical guide for governments on building resilient supply chains» (PDF). Besøkt 12. desember 2024. 
  5. ^ «Minerals Security Partnership MEDIA NOTE». US Department of State. 14. juni 2022. 
  6. ^ «Press corner». 
  7. ^ «Critical raw materials - European Commission». single-market-economy.ec.europa.eu (på engelsk). Besøkt 12. desember 2024. 
  8. ^ «Proposal for a REGULATION OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL establishing a framework for ensuring a secure and sustainable supply of critical raw materials and amending Regulations (EU) 168/2013, (EU) 2018/858, 2018/1724 and (EU) 2019/1020» (på engelsk). 2023. Besøkt 12. desember 2024. 
  9. ^ «Notice of Final Determination on 2023 DOE Critical Materials List». 4. august 2023. 
  10. ^ «Resilience for the Future: The UK’s Critical Minerals Strategy». GOV.UK (på engelsk). Besøkt 12. desember 2024. 
  11. ^ «Critical minerals refresh». GOV.UK. 
  12. ^ «The UK Strategy for Critical Minerals | Womble Bond Dickinson». www.womblebonddickinson.com. 
  13. ^ https://www.hfw.com/app/uploads/2024/04/004438-HFW-CLIENT-GUIDE-The-UK-Critical-Minerals-Strategy.pdf
  14. ^ «What is the UK's Critical Minerals Strategy, and how does it compare to the EU's and Australia's strategies?». www.twobirds.com. 
  15. ^ «Four key critical minerals in China likely to be under the spotlight at AFA 2024». 22. februar 2024. 
  16. ^ «Kritiske mineraler og metaller | NGU». www.ngu.no. Besøkt 12. desember 2024. 
  17. ^ «Hva er kritiske mineraler? - Fensfeltet». 14. november 2023. Besøkt 12. desember 2024. 
  18. ^ fiskeridepartementet, Nærings-og (21. juni 2023). «Norges mineralstrategi». Regjeringen.no. Besøkt 12. desember 2024. 
  19. ^ fiskeridepartementet, Nærings-og (21. juni 2023). «– Norge skal utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring». Regjeringen.no. Besøkt 12. desember 2024. 
  20. ^ Baskaran, Gracelin (8. januar 2024). «What China’s Ban on Rare Earths Processing Technology Exports Means» (på engelsk). Besøkt 12. desember 2024. 
  21. ^ Keith Bradsher (9. desember 2024). «China’s Critical Minerals Embargo Is Even Tougher Than Expected». The New York Times. Besøkt 12. desember 2024. 
  22. ^ McCormick, Myles; Hodgson, Camilla (12. desember 2024). «Resource nationalism on the rise amid geopolitical tensions». Financial Times. Besøkt 12. desember 2024. 
  23. ^ Reuters, Amy Lv (6. desember 2024). «Rattled by China, West scrambles to rejig critical minerals supply chains». Yahoo News. Besøkt 12. desember 2024. 
  24. ^ a b «Russia: Europe imports €13 billion of ‘critical’ metals in sanctions blindspot». Investigate Europe (på engelsk). Besøkt 12. desember 2024. 
  25. ^ «Top 10 Cobalt Producers by Country (Updated 2024) | INN». investingnews.com (på engelsk). Besøkt 12. desember 2024. 
  26. ^ DiCarlo, Jessica; Deberdt, Raphael (4. september 2024). «DRC is the world’s largest producer of cobalt – how control by local elites can shape the global battery industry». The Conversation (på engelsk). Besøkt 12. desember 2024. 
  27. ^ Anlauf, Axel (2016). «Greening the imperial mode of living? Socio- ecological (in)justice, electromobility, and lithium mining in Argentina». Fairness and Justice in Natural Resource Politics. 
  28. ^ Dorn, Felix M.; Ruiz Peyré, Fernando (2020). «Lithium as a Strategic Resource: Geopolitics, Industrialization, and Mining in Argentina». Journal of Latin American Geography. 19 (4): 68–90. doi:10.1353/lag.2020.0101. 
  29. ^ World Economic Forum (23. januar 2023). «Lithium: Here’s why Latin America is key to the global energy transition». Besøkt 12. desember 2024. 
  30. ^ «The Lithium Triangle: Where Chile, Argentina, and Bolivia Meet». Harvard International Review (på engelsk). 15. januar 2020. Besøkt 12. desember 2024. 
  31. ^ Nakano, Jane (11. mars 2021). «The Geopolitics of Critical Minerals Supply Chains» (på engelsk). Besøkt 12. desember 2024. 
  32. ^ «Critical Raw Materials Act - European Commission». single-market-economy.ec.europa.eu (på engelsk). Besøkt 12. desember 2024. 
  33. ^ «Europas største forekomst av sjeldne jordarter ligger i Norge Norsk Industri». www.norskindustri.no (på norsk). 6. juni 2024. Besøkt 12. desember 2024. 
  34. ^ Westhrin, Veronica (30. september 2024). «Historisk avtale med USA om kritiske mineraler». NRK. Besøkt 12. desember 2024. 
  35. ^ «Hva er kritiske mineraler? - Fensfeltet». 14. november 2023. Besøkt 12. desember 2024. 
  36. ^ «Minerals for Climate Action: The Mineral Intensity of the Clean Energy Transition». Verdensbanken. 2024. Besøkt 1. oktober 2025. 
  37. ^ «Minerals for Climate Action: The Mineral Intensity of the Clean Energy Transition». CommDev (på engelsk). Besøkt 1. oktober 2025. 
  38. ^ «The Environmental Impact of Critical Minerals Mining». International Institute for Sustainable Development. 2023. Besøkt 1. oktober 2025. 
  39. ^ «Executive summary – The Role of Critical Minerals in Clean Energy Transitions – Analysis». IEA (på engelsk). Besøkt 1. oktober 2025. 
  40. ^ Lakshman, Shivani (10. januar 2024). «More Critical Minerals Mining Could Strain Water Supplies in Stressed Regions» (på engelsk). Besøkt 1. oktober 2025. 
  41. ^ «Mineral Commodity Summaries 2025». U.S. Geological Survey. 2025. Besøkt 1. oktober 2025. 
  42. ^ Hansberry, Cate (13. juni 2025). «Mapping China’s strategy for rare earths dominance». Atlantic Council (på engelsk). Besøkt 1. oktober 2025. 
  43. ^ «Strategic Snapshot: Global Competition in Critical Minerals and Rare Earth Elements» (på engelsk). Besøkt 1. oktober 2025. 
  44. ^ «China Imposes Export Curbs on Key Minerals». Reuters. 3. desember 2024. Besøkt 1. oktober 2025. 
  45. ^ «Ministry of Commerce Notice 2024 No. 46: Notice Concerning Strengthening Controls on Exports of Relevant Dual-Use Items to the United States». Center for Security and Emerging Technology (på engelsk). Besøkt 1. oktober 2025. 
  46. ^ «Minerals Security Partnership». U.S. Department of State. Besøkt 1. oktober 2025. 
  47. ^ «Critical Minerals Supply Chains: The Minerals Security Partnership and Trade-Related Challenges». White & Case. Besøkt 1. oktober 2025. 
  48. ^ «Critical Minerals for the Energy Transition: Risks and Solutions». World Economic Forum. 2024. Besøkt 1. oktober 2025. 
Autoritetsdata

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kritiske_mineraler_og_metaller&oldid=25393045»