Kritisk infrastruktur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Politi holder vakt i en havn i Slovenia

Kritisk infrastruktur er infrastruktur som er kritisk for samfunnet, og som ved en alvorlig svikt medfører at samfunnet ikke vil være i stand til å opprettholde de leveranser av varer og tjenester som befolkningen trenger.[1]

Undersøkelser viser at myndigheter i eksempelvis Canada, USA, Storbritannia, Tyskland, Nederland, Sverige, Sveits og Singapore baserer arbeidet med sikring av kritisk infrastruktur på nærhetsprinsippet og ansvarsprinsippet.[2] Dette innebærer at kriser skal håndteres på et lavest mulig organisatorisk nivå, og av den organisatoriske enhet som har ansvaret i en normalsituasjon, typisk eieren eller operatøren av infrastrukturen.[3]

Eksempler[rediger | rediger kilde]

Kritisk infrastruktur kan være:[4]

Norge[rediger | rediger kilde]

I den norske sikkerhetsloven er kritisk infrastruktur definert i § 3 som «anlegg og systemer som er nødvendige for å opprettholde samfunnets grunnleggende behov og funksjoner».[5] I sivilbeskyttelsesloven § 3 er legaldefinisjonen «anlegg, systemer eller deler av disse som er nødvendige for å opprettholde sentrale samfunnsfunksjoner, menneskers helse, sikkerhet, trygghet og økonomiske eller sosiale velferd og hvor driftsforstyrrelse eller ødeleggelse av disse vil kunne få betydelige konsekvenser».[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]