Kritias
| Kritias | |||
|---|---|---|---|
 Kastella ved Pireus. Kritias falt i et slag ved denne høyden. | |||
| Født | 460 f.Kr. Antikkens Athen | ||
| Død | 403 f.Kr. Munichia Antikkens Athen | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, tragedieforfatter, skribent, filosof, lyriker | ||
| Far | Callaeschrus | ||
| Nasjonalitet | Antikkens Athen | ||
| Medlem av | De tretti tyranner | ||
Kritias (gammelgresk Κριτίας, Kritías; født rundt 460 f.Kr i Athen, død 403 f.Kr. ved Mounychia nær Pireus) var en athensk oligarkisk politiker, filosof, forfatter og dikter.
Liv[rediger | rediger kilde]
Kritias, sønn av Kallaischros, ble født inn i en velhavende og innflytelsesrik athensk familie. Mor til filosofen Platon, Periktione, var Kritias' kusine.
Etter at Peloponneskrigen endte med nederlag for Athen, rev Kritias og 29 andre oligarker til seg makten med hjelp av de spartanske besetterne. Kritias var en av lederne i «de tretti tyranner», og henrettet et av medlemmene, Theramenes, da han våget å konfrontere ham åpent. Kritias, som nå var den ubestridte lederen, startet systematiske henrettelser av politiske motstandere og rike metoiker som han så konfiskerte formuene til.
Pro-demokratiske styrker med eksil-athenere under ledelse av Thrasybulus slo oligarkenes styrker i et slag i Pireus i mai 403 f.Kr. Kritias falt i slaget, og da den nå lederløse oligark-gruppa ikke lengre var styringsdyktig, ble et demokratisk styresett gjeninnsatt ikke lenge etter.
Verk[rediger | rediger kilde]
I sin egen tid var Kritias en kjent poet og lærer. Fragmenter av flere verk er bevart i andre forfatteres verk: tre tragedier, et satyrspill, en samling elegier, bøker med prekener og aforismer, en samling epideiktiske taler. Til tross for at noen av verkene har usikkert opphav, kan få greske forfattere fra antikken vise til en så allsidig litterær produksjon. Den politiske spilleren, forfatteren og filosofen Kritias var en av sin tids mest kontroversielle og gåtefulle figurer i Athen.[1]
Litterær figur[rediger | rediger kilde]
Kritias er en av de figurene som opptrer oftest i Platons dialoger, men det er omstridt hvilken Kritias som i Timaios og i Kritias forteller den platonske myten om Atlantis, Platon kan også ha ment en eldre persom med samme navn.[2] Kritias dukker også opp i Charmides, Protagoras og i den pseudo-platonske Eryxias.
Seinere er Kritias portrettert i en rekke andre litterære verk, som i den populærvitenskapelige romanen Atom av Karl Aloys Schenzinger og i den historiske romanen Mord im Garten des Sokrates av Sascha Berst.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Davies, J. K. (1971). Athenian propertied families 600-300 BC. London: Oxford University Press.
- Nails, D. (2002). The People of Plato: A Prosopography of Plato and Other Socratics. Cambridge: Hackett Publishing.
- Rosenmeyer, Thomas G. (1949). «The family of Critias». American Journal of Philology. The Johns Hopkins University Press. 70 (4): 404–410. JSTOR 291107. doi:10.2307/291107.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ William Morison: «Critias (c. 460-403 BC)» i Internet Encyclopedia of Philosophy
- ^ Ref. f.eks Laurence Lampert og Christopher Planeaux: Who's Who in Plato's Timaeus-Critias and Why i The Review of Metaphysics bind 52 nr. 1, 1998, s. 87-125.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (de) Verk av og om Kritias i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Egon Gottwein: Vorsokratische Philosophie. Sophistik (VS 88) Kritias, et utvalg tekster fra førsokratisk filosofi
- William Morison: «Critias (c. 460-403 BC)» i Internet Encyclopedia of Philosophy
- Critias of Athens: Fragments, Demonax, Hellenic Library