Kristtornslekten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kristtornslekten
Kultivar med hvitspraglete blad
Kultivar med hvitspraglete blad
Vitenskapelig(e)
navn
:
Ilex
L.
Norsk(e) navn: kristtornslekten
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Divisjon: karplanter
Klasse: blomsterplanter
Orden: kristtornordenen
Familie: kristtornfamilien
Antall arter: 400–600
Habitat:
Utbredelse: hele verden
Delgrupper:
Vanlig kristtorn (Ilex aquifolium) vokser på Sørlandet og deler av Vestlandet.
Arten Ilex anomala vokser på Hawaii.
Ilex chinensis er en art som er endemisk i Kina.

Kristtornslekten (Ilex) er den eneste slekten i kristtornfamilien (Aquifoliaceae). Den har 400–600 arter og vokser på alle kontinenter. Spesielt tallrike er artene i Latin-Amerika og Kina.

Ilex mucronata ble tidligere regnet til den monotypiske slekten Nemophantus, men molekylære data viser at den hører hjemme midt i Ilex. Mange av artene er mildt toksiske, og fremkaller oppkast eller diaré for mennesker.

Mest kjent i Norge er trolig arten kristtorn (Ilex aquifolium), som vokser vilt på Sørlandet og Vestlandet. Andre arter vokser over hele verden. Det er utviklet en rekke arter som er endemiske til isolerte øysamfunn eller fjellområder. Mange av de tropiske artene er truet av utryddelse og skogsdrift.

Bladene er ofte ovale, tjukke og læraktige med vokslag som reduserer fordampingen. Kristtorn har pigget bladrand, men svært mange arter har jevn helrandet bladkant. Ofte står bladene på en relativt lang bladstilk. Noen arter har blader som er føde for insekter som Gymnoscelis rufifasciata og Bucculatrix ilecella .

Det vitenskapelige slektsnavnet kommer fra ilex, som var det latinske navnet på steineik (Quercus ilex). Dette treslaget har liknende blader, men er ikke beslektet. Romerne kalte kristtorn for acuifolium, som er blitt forvansket til aquifolium og som er opphavet til familienavnet.

Bruk[rediger | rediger kilde]

I vestlige land forbindes kristtorn-artene ofte med jul. Annen bruk av vekstene omfatter treskjærerarbeider inklusive sjakk-brikker, materiale til vevstoler, og ulike prydgjenstander. I middelalderen ble bladene brukt som fôr til dyr i vintermånedene, og mange arter kan brukes i drikke og som te. Den søramerikanske yarbamaté (Ilex paraguariensis) brukes i den populære drikken mate. Den nordamerikanske arten yaupon (Ilex vomitoria) er en annen stimulerende drikke-basis med høyt innhold av koffein. Arten guayusa (Ilex guayusa) inneholder også koffein og brukes av jívaroene i Ecuador og Peru til å fremkalle brekninger i forbindelse med seremonier.

Utvalgte arter[rediger | rediger kilde]

Av de mange kristtorn-artene er nedenfor et mindre utvalg presentert:

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • «Aquifoliaceae». Flora of China. Besøkt 12. juni 2018. 
  • B. Valdés (2012). «Ilex». Aquifoliaceae. – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 12. juni 2018. 
  • «Aquifoliaceae». APWEbsite. Besøkt 12. juni 2018. 
  • M. Powell m.fl. (2000). «The mountain holly (Nemopanthus mucronatus: Aquifoliaceae) revisited with molecular data». Kew Bulletin. 55 (2): 341–347. ISSN 1874-933X. JSTOR 4115646. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]