Kristian Øystein Lande

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kristian Øystein Lande
Kristian Ø Lande.jpg
FødtKristian Øystein Lande
25. juli 1927
Død17. november 2017
Norheim, Karmøy
Ektefelle Kristine Lande
Far Bernt Andreas Lande
Mor Anna Sofie Hauge
Barn Anne Brit, Bernt, Kirsten, Øystein
Utdannet ved Norges Veterinærhøgskole, Oslo
UtdannelseVeterinær
Beskjeftigelse Veterinær, politiker, bonde, styremedlem
Nasjonalitet Norsk
MorsmålNorsk
Språknorsk, engelsk, tysk


Kristian Øystein Lande (født 25. juli 1927Norheim i Karmøy kommune, død 17. november 2017 på Karmøy) var en norsk bonde, veterinær og politiker. Han var ansett for å være en pioner[1][2][3][4] innen norsk veterinærmedisin for smådyr, og ble landskjent for å bygge Norges første[5][6] privatfinansierte[7][8] veterinærklinikk / dyrehospital i 1970, dedikert for smådyrpraksis.[9][10][11] Han var samfunnsengasjert og aktiv i politikken, var kommunestyremedlem i Karmøy kommune i fire perioder.[12] Han var leder for Karmøy Senterparti i flere perioder[13][14] og var formann i Rogaland Veterinærforening.[13] Han var en offentlig godt kjent person og ble på folkemunne kjent på Haugalandet som "Landen".[15]

Bakgrunn og ungdomstid[rediger | rediger kilde]

Lande vokste opp på Norheim i Karmøy kommune, hvor hans far drev gardsbruk. Fra 1944 til 1948 bodde han på Voss hvor han gikk på Voss landsgymnas.[16] Han tjenestegjorde i Brigade 491[17] i Tysklandsbrigaden,[16] som stabskorporal i bataljonen som fra september 1948 til september 1949 var stasjonert i militærleiren Husum i Nord Tyskland i Kreis Nordfriesland.

Kristian Ø. Lande ved Husum militærleir 1949.
Kristian Ø. Lande ved jødisk minnesmerke i konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen (1949).

Tiden i brigaden gjorde sterkt inntrykk på han, som han beskrev i et intervju[16] "Vi var stasjonert i Husum, og dro ofte til Hamburg. Byen var totalt utbombet, vi så bare lysene som kom fra bunnen av ruinene, og alle menneskene som lette etter mat.". Inntrykkene formet hans politiske syn for ettertiden. Han mottok Tysklandsbrigadens veteranmedalje og Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner for sin deltakelse.

"Here lie Buried 5000 bodies" 21.04.1945

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Lande studerte til agronom ved Vinterlandbruksskolen i Oslo i 1949–1950. Skolen holdt da til i St. Olavs gate 35.

Høsten 1951 begynte han som student ved Norges Veterinærhøgskole (NVH) i Oslo, og var ferdig utdannet veterinær sommeren 1956.

Lande var leder[18] for Studentutvalget ved Norges Veterinæhøgskole under studietiden. I november 1954 ledet han en streik[18][19][20] på høgskolen da landbruksdepartementet brått besluttet å utvide studentopptaket med fem studenter to måneder etter oppstart. Bakgrunnen var at én enkelt student hadde bedt departementet om plass siden han ville kommet inn året før hvis han hadde søkt da,[21][22] og nå ønsket å unngå studier i Tyskland. Streiken nådde riksnyhetene på NRK radio.[23]

Han gikk på offiserskurs ved Starum leir høsten 1957 og fikk graden løytnant i Hæren.

Yrkeskarriere[rediger | rediger kilde]

I 1957 arbeidet Lande ni måneder på Smøla i vikariat som distriktsveterinær.[24] I januar 1958 åpnet han egen praksis på Haugalandet. I 1961 var vet. Lande en av de aller første i landet som tok i bruk radiotelefoni i veterinærpraksisen. Dette var såpass ny teknologi i samtiden at avisen brukte "Nymotens Hekseri" som overskrift i artikkelen om Lande og kollegaen.[25]

Lande var blant de første som fikk oppført en Moelven løe på Haugalandet.[26]

I 1972 ble nordre del av Rogaland fylke det andre stedet i Norge utenfor Oslo som fikk en egen ambulansetjeneste for dyr. Bakgrunnen for opprettelsen var at Lande ga klarsignal til foreningen Dyrenes Beskyttelse om at han kunne motta dyr på hospitalet. Tjenesten ble driftet av Falken redningskorps, og finansiert av det som nå heter Dyrebeskyttelsen Norge [27][28]

I 1973 kjøpte Lande inn et Cap-Chur bedøvelsesgevær, og han stilte det til disposisjon for veterinærer i Rogaland og Agder. Dette var den andre regionen i Norge som fikk slik mulighet på den tiden.[29]

Det vakte oppsikt da Lande i 1987 avdekket sykehustabbe på en pasient som hadde gjennomgått en lårhalsbrudd-operasjon.[30]

Lande var aktiv i politikken og i næringslivet på Haugalandet gjennom yrkeskarrieren og hadde mange verv i politikk[16] og næringsliv[13][16][31]. Han ledet Karmøy Senterparti og var del av Karmøy Kommunestyre i flere perioder. På Haugalandet ble han etterhvert kjent på folkemunne som "Landen".[15]

Han ble valgt til æresmedlem i Smådyrpraktiserende veterinærers forening på Årsmøtet 26. mars 1996, og i Dyrebeskyttelsen i Haugesund 13. mars 1997.

På 60 tallet var han også leder for Round Table i Haugesund.[32]

Klinikken[rediger | rediger kilde]

Det vakte oppsikt da Lande bygget Norges første private veterinærklinikk utenfor Veterinærhøgskolen i Oslo. Lande tegnet klinikken selv [10] basert på inspirasjon etter besøk av klinikker i Sverige, Danmark og England[10]. Bygget var på 200 kvadratmeter og inneholdt alle nødvendige fasiliteter og utstyr som var nødvendig for en effektiv arbeidsdag.

Plantegning over veterinærklinikken.

Åpningen fant sted 5. november 1970. Blant gjestene var blant annet fylkesveterinær Gustav Nærland, president i den Norske Veterinærforening Olav Gulsrud, Forman i Rogaland bondelag Sverre Kolnes, formann i dyrevernsnemda Ola Eliasen, Ordføreren i Karmøy kommune Kaare Stange.[5]

Norges første private nybygde veterinærklinikk dedikert for smådyr.

Lande utvidet klinikken med påbygg i 1976,[33]med økt plass til innlosjering av dyr i pensjon.[34] Det var på den tiden den eneste kennel for oppbevaring av hunder på Haugalandet.[35] Også senere ble klinikken utvidet i flere omganger, blant annet med en operasjonssal for hest i 1988.[36]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Berge, Geir Erik (1997). Dyrelegen i byen: Fra dyrlegens dagbok. Oslo: Orion. s. 52-56. ISBN 8245802107.  [Kapittelet Omtaler han som en "meget Fargerik", "berømt praktiker", "kjent for sin humor" og kjent for bruk av nye teknikker og "nymotens" utstyr. Ordet "fremsynt" brukes i samme kapittel i forhold til å være en foregangsmann i bruk av nye metoder og utstyr.]
  2. ^ «Det første nybygde i hele landet- Avansert dyrehospital innviet ved Haugesund». Rogalands Avis. 6. november 1970. Besøkt 22. februar 2021. «Landets første nybygde dyrehospital ble offisielt innviet på Norheim ved Haugesund torsdag»  Artikkelen nevner deltakere ved innvielsen og at Lande er den første som har reist et nytt bygg til dette formålet og som er et "meget avansert" hospital.
  3. ^ Smedvig, Hjørdis (10. januar 1977). «Hospital for dyr». Stavanger Aftenblad. Besøkt 30. oktober 2020. «en hundepasient som kom med fly fra Møre-Kysten»  indikerer anseelsen som Lande hadde
  4. ^ Ofstad, Ole (13. februar 1971). «Med ‘Joika’ på dyrehospitalet ved Haugesund». Rogalands Avis. Besøkt 30. oktober 2020. «Veterinær Landes dyrehospital er landets eneste utenom Oslo, og det første som er spesialbygd for formålet» 
  5. ^ a b Aagaard Strøm, Bjarne (6. november 1970). «Innvielse av dyrehospital på Norheim i går». Haugesunds Avis. Besøkt 30. oktober 2020. «Dette er det første nybygg i Norge...sa fylkesveterinær Gustav Nærland i sin tale at Lande har skapt et forbilde som han håpet kunne bli til etterfølgelse for andre.»  Artikkelen lister opp deltakelse fra det offentlige og næringsliv
  6. ^ Haugesund Dagblad (6. november 1970) "offisiell åpning av Norges første nybygde dyrehospital på Norheim Igår"
  7. ^ Skare, Kjellaug; Helgesen, Olav A. (11. november 1972). «Travel Virksomhet ved dyrehospitalet». Haugesunds Avis. Besøkt 30. oktober 2020. «pengene [til bygging] kom fra egen lommebok og noen kommunal støtte får vi ikke.» 
  8. ^ «Veterinær Kristian Landes nye Dyrehospital». Haugesunds Avis. 29. oktober 1970. Besøkt 22. februar 2021. «Kristian Lande er alene om dette enestående tiltaket og det elegante bygget kostet 200 000 kroner, som han selv har finansiert.» 
  9. ^ Haugesund Dagblad (6. november 1970), artikkel på forsiden "Dyrlege Landes Dyrehospital - et forbilde til etterfølgelse! "
  10. ^ a b c Hundesport (8. september 1971) "Hvordan reiser man en smådyrklinikk? -Slik er det en som har greid det" , det nevnes i artikkelen at dette har vakt "berettighet oppsikt over hele landet"
  11. ^ Ofstad, Ole (3. april 1971). «Bikkje under kniven». Aktuell. Oslo. Vol.26 (14): 14–15. «Like ved Haugesunds bygrense ligger landets eneste dyrehospital utenfor Oslo» 
  12. ^ Karmøybladet, 22. januar 1985 "Veterinæren som er livredd Reagen", artikkelen beskriver Landes politiske tilhørighet og posisjon innen en rekke saker som jordvern, kommunesammenslåing, utenrikspolitikk, atomvåpen,helsepleie og andre temaer
  13. ^ a b c «Jubilanter». Haugesunds Avis. 22. juli 1987. Besøkt 5. november 2020. «Han har vært formann i Rogaland Veterinærforening fra 1969 til 1971, medlem av representantskapet i Bergen Bank fra 1968 til 1978, medlem av representantskapet i SR-bank Haugesund fra 1986. Han har i flere periode vært formann for Senterpartiet i Karmøy, sist fra 1985 til 1987. Han har siden 1967 i flere perioder vært medlem av Karmøy kommunestyre og medlem av kommunale nemder og utvalg. Fra 1980 til 1984 var han domsmann, fra 1984 til 1987 skjønnsmann og fra 1964 til 1976 medlem av Karmøy Helseråd» 
  14. ^ «Kristian Lande ny formann i Karmøy Sp». Haugesunds Avis. 1. februar 1984. Besøkt 5. november 2020. «Kristian Lande, Norheim, ble valgt til ny formann i Karmøy Senterparti etter Ola O. Tveit.» 
  15. ^ a b Avisen Nye Karmsund (30. juli 1997) "Landen runder 70"
  16. ^ a b c d e Hauge Nilsen, Elisiv (22. juli 1997). «40 år i dyrenes tjeneste». Haugesunds Avis. Besøkt 30. oktober 2020. «Tysklandsbrigaden i 1949, det var interessant. Vi var stasjonert i Husum, og dro ofte til Hamburg. Byen var totalt utbombet, vi så bare lysene som kom fra bunnen av ruinene, og alle menneskene som lette etter mat. Turen gjorde et sterkt inntrykk på en ung mann....førte til grundig politisk interesse...Resultatet er fire perioder i Karmøy Kommunestyre, formann for Karmøy Senterparti i flere perioder, styremedlem i Haugesund Meieri, medlem i representantskapet i Agro, Bergen Bank og SR-Bank Haugesund...formann i Rogaland Veterinærforening» 
  17. ^ «Tysklandsbrigaden - brigade 491». tysklandsbrigaden.no. Besøkt 22. februar 2021. 
  18. ^ a b «Professor rådet ber (statsråd) Nordbø om forklaring». Morgenbladet. 5. november 1954. Besøkt 30. oktober 2020. «Lande sint. Formannen i Studentutvalget ved Høgskolen, Kristian Lande, forklarer følgende: …Departementets nye bestemmelse er tatt for at en bestemt student skulle få anledning til å begynne studiet. Vi mener at departementet her har gjort seg skyldig i en uhyrlighet vi ikke kan tolerere.» 
  19. ^ Veterinærhøyskolen stengt i to dager. Friheten. 5. november 1954. «Studentene blokerer undervisningen, da de mener statsråd Nordbø driver skolepolitikk på egenhånd» 
  20. ^ Dagbladet, 4.November 1954, "Studentene på Veterinærhøgskolen streiker - Protesterer mot at statsråd Nordbø utvidet tallet på nye elever fra 18 til 23, for å få sin protesjé inn på skolen"
  21. ^ «100 søkere til Norges Veterinærhøgskole årlig - Studentene kritiserer at landbruksministeren lar seg påvirke av søkere som går bakveien». Aftenposten. 5. november 1954. Besøkt 31. oktober 2020. «Vi kan ikke annet enn å beklage statsrådens bevisste forsøk på å forvrenge vårt grunnlag for protestaksjonen.»  Kristian Lande redegjør i Aftenutgaven av Aftenposten for konsekvensen som potensielt oppstår for fremtiden når departementet kommer med denne avgjørelsen.
  22. ^ «Konflikten ved Norges Veterinærhøgskole - redegjørelse fra Studentutvalget». Vårt Land. 5. november 1954. Besøkt 31. oktober 2020. «Vi presiserer at det er prinsippet vi protesterer imot, da dette minner sterkt om en parallell sak fra den tid vi helst vil glemme.»  Artikkelen beskriver Lande som leder av aksjonsutvalget, og artikkelen utdyper begge sider av saken og potensielle konsekvenser for senere studenter slik Lande og studentene så på saken.
  23. ^ NRK radio nyhetssending 4. november 1954 kl.13:00
  24. ^ «Lite sykdom blant husdyra på Smøla». Tidens Krav. 25. mai 1957. Besøkt 2. november 2020. 
  25. ^ Haugesunds Dagblad, 14. juli 1961, forsiden "Nymotens hekseri kaller dyrelegen på Norheim og Skjold til oppdrag" beskriver Lande som blant de tre første i landet til å ta dette i bruk. Artikkelen beskriver også at det hendte bønder ble "himmelfalne" av den raske responsen - "Lande kan fortelle om tilfeller da han er kommet svingende inn på tunet til gårdbrukere som har ringt etter hjelp, ennå før de har avsluttet samtalen med dyrlegens kone"
  26. ^ «Veterinær og arbeidande bonde». Haugesunds Avis. 22. september 1962. Besøkt 2. november 2020. «Vi har lenge gått og sikta oss inn på ei fin Moelvenløe borte på Norheim. Det er eit nytt trekk i landskapet desse rundbogeløene» 
  27. ^ Fakta publisert i Karmøybladet, 8.Februar 1972
  28. ^ Johannesen, Terje E. (2. februar 1972). «Dyrene i Nord Rogaland har fått ambulanse». Rogalands Avis. Besøkt 6. november 2020. «Det er Falken redningskorps som skal stå for kjøringen og Veterinær Kristian Lande, som forlengst er kjent for sitt moderne dyrehospital på Norheim.....Problemet hittil har vært å finne veterinærer med kapasitet nok. Det har Kristian Lande - og dermed var saken klar. Haugesund ble neste steg i utbyggings- arbeidet for foreningen Dyrenes beslytter i Oslo, som har finansiert ambulansen.» 
  29. ^ «Giftskudd mot farlig krøtter - Spesialgevær til Rogaland og Agder». Stavanger Aftenblad. 17. august 1973. Besøkt 31. oktober 2020. «Anskaffelsen bekrefter at veterinær Lande prøver å gå nye veier i sitt arbeid.»  Artikkelen nevner at i Norge var det kun Hedmark og Oppland på den tiden som hadde ett slikt gevær på deling.
  30. ^ Flatebø, Gunnar (14. august 1987). «Dyrlege avdekket sykehustabbe». Haugesunds Avis. Besøkt 3. november 2020. «Lande konstaterte at bolten stakk for langt inn, og han anbefalte Dahl snarest mulig å få bolten helt ut - før den biklet seg fast i selve knokkelen....som helt tydelig så at bolten stakk ut og medførte smerter i hofteskåla...»  Avis forside + side 7. Sentralsykehuset i Rogaland nektet først for tabben, men senere innrømmet Fylkessykehuset i Haugesund at bolten antagelig gikk for langt.
  31. ^ «Rogalands veterinærer går mot moms på sine ytelser. Kristian Lande gjenvalgt som formann i Rogaland Veterinærforening». Haugesunds Avis. 27. juli 1970. Besøkt 22. februar 2021. «På årsmøtet ble Kristian Lande, Norheim, gjenvalgt til formann...» 
  32. ^ «Round Table går til aksjon for Redd Barna». Haugesunds Avis. 25. januar 1968. Besøkt 22. februar 2021. «Redd Barna har for tiden gående et hjelpe prosjekt i Kabylia i Algerie der den smittsomme øyensykdommen tracom som fører til blindhet, herjer blant barna....Formannen i Round Table foreningen in Haugesund, veterinær Kristian Lande, forteller at avtalen går ut på at Round Table skal selge kulepenner a kr. 5.00 til inntekt for prosjektet.» 
  33. ^ «Dyrehospital på Norheim». Haugesunds Avis. 6. mars 1976. Besøkt 3. november 2020. «Vi ser du holder på med nybygg, når er det ferdig? - Sommeren 1976»  Artikkelen beskriver plass til maks 10-15 dyr i opprinnelig bygg
  34. ^ n, n (7. juli 1977). «Hundane på pensjonat mens folk er på ferie». Haugesunds Avis. Besøkt 3. november 2020. «Han har for tiden om lag 30 hundar i losjering» 
  35. ^ «En Kennel er intet feriehjem». Rogalands Avis. 11. juli 1986. Besøkt 3. november 2020. «I nordfylkets eneste kennel står opptil 60 hunder og katter i hvert sitt bur to-tre sommeruker nå i fellesferien» 
  36. ^ Solberg, Bjarne (5. august 1988). «Operasjonssal for Hest». Haugesunds Avis. Besøkt 3. november 2020. «Et nytt tilbygg på dyrehospitalet til veterinær Kristian Lande, gjør ham nå istand til å ta imot større dyr - spesielt hest. -Nå kan vi behandle hest under tak på en sikker måte for folk og dyr. Tidligere---var vi utsatt for stor risiko sikkerhetsmessig, sier Lande til Haugesunds Avis»