Krishna Prasad Koirala

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Krishna Prasad Koirala
Død1943Rediger på Wikidata
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
EktefelleMohan Kumari Koirala[1]
Divya Kumari Koirala[1]
BarnBishweshwar Prasad Koirala
Matrika Prasad Koirala
Girija Prasad Koirala
Tarini Prasad Koirala
Keshav Prasad Koirala
NasjonalitetNepal

Krishna Prasad Koirala (fra Biratnagar, død 1943 i fengsel i Kathmandu) var en opposisjonell personlighet og tidlig forkjemper for demokrati i Nepal.

KP Koiralas tre berømte sønner[rediger | rediger kilde]

Han er best kjent som far til tre sønner som alle blei statsministre i Nepal:

Bishweshwar Prasad Koirala, som reknes som stifter av Nepals Kongressparti og den viktigste ikke-adelige politikeren i landet på 1900-tallet,

Matrika Prasad Koirala, som var Nepals første ikke-adelige statsminister etter demokratirevolusjonen i 1951,

Girija Prasad Koirala, som blei statsminister etter det første demokratiske valget etter at 30 års kongelig diktatur falt i 1991, og som igjen blei statsminister i april 2006, etter at demokratiopprøret Jana Andolan 2006 hadde styrta kong Gyanendras kongelige diktatur.

Rik forretningsman i Biratnagar[rediger | rediger kilde]

K. P. Koirala var sentral i utviklinga av Biratnagar, en storby i det østlige Tarai nær grensa til India, til et viktig bysentrum.

Han var poet, tilhenger av kvinnenes likestilling og at jenter skulle lære å sykle og forsvare seg med kniv og sverd, og i det hele tatt en radikal, initiativrik og original mann.

Han var rik forretningsmann og funksjonær under Rana-regimet, og tjente mye av formuen sin som toller, før statsminister Chandra Shamsher Rana konfiskerte hans eiendom. Rana-regjeringas versjon (som fortsatt blir gjengitt i avisene i Nepal når monarkistene skal rakke ned på hans etterkommere) var at K. P. var skyldig i korrupsjon. Koirala-analene forteller at han sendte Chandra en pakke med skitne, fillete klær han hadde kommet over som toller for å illustrere fattigdommen i Nepal, og det kunne statsministeren ikke tilgi ham.

Eksil i India[rediger | rediger kilde]

Chandra dreiv Krishna Prasad og hele hans familie, tilsammen 45 mennesker, i eksil i 1917. De flytta til India, først Banaras, der ingen i familien hadde arbeid og de hadde ei økonomisk vanskelig tid. Seinere flytta de videre til Saharsadistriktet i Bihar, der K. P. Koirala etterhvert grunnla en skole. Krishna Pasad jobba bl.a. som gateselger, og familien klarte å slå seg gjennom økonomisk.

I India blei han et tidlig medlem av det indiske Kongresspartiet, og han blei personlig venn med viktige ledere av den indiske frigjøringskampen mot Storbritannia.

Han var også med på å starte den nepalske avisa The Gorkha. K.P. Koirala blei med tida et symbol på kampen for demokrati, og fikk tilnavnet Nepals Gandhi.

Død i fengsel i Nepal[rediger | rediger kilde]

Han vendte tilbake til Nepal i 1929.

Under den andre verdenskrig støtta han det indiske kongresspartiets og Mahatma Gandhis «Ut av India!»-kampanje («Quit India Campaign!») retta mot den engelske kolonimakta. Det nepalske Rana-diktaturet under Judha Shamsher Rana var nær alliert med Storbritannia og deltok i krigen. Krishna Prasad Koirala blei fengsla, og døde i fengselet i Kathmandu i 1943.

Seinere har det blitt holdt møter til minne om hans innsats for demokratiet på hans dødsdag.

Familiedynastiet Koirala[rediger | rediger kilde]

K.P. hadde fire døtre og fem sønner.

Blant hans etterkommere er hans oldebarn Manisha Prasad Koirala. Hun er en kjent filmstjerne i Bollywood, India.

Ellers er mange av etterkommerne deler av et mektig politisk dynasti, som særlig under sønnen G. P. Koirala har besatt mange ledende stillinger i Nepals Kongressparti. (Mer om det, se artikkelen om Koirala-familien.)

K.P.s hjemby Biratnagar er fortsatt et hovedstøttepunkt for Nepals Kongressparti. Krishna Prasad Koiralas sønn, Nepals statsminister G. P. Koirala, vender ofte tilbake dit.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b www.onlinekhabar.com[Hentet fra Wikidata]