Krishna Prasad Koirala

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Krishna Prasad Koirala
Død1943
Barn Bishweshwar Prasad Koirala, Matrika Prasad Koirala, Girija Prasad Koirala, Tarini Prasad Koirala
Beskjeftigelse Politiker
Nasjonalitet Nepal

Krishna Prasad Koirala (fra Biratnagar, død 1943 i fengsel i Kathmandu) var en opposisjonell personlighet og tidlig forkjemper for demokrati i Nepal.

KP Koiralas tre berømte sønner[rediger | rediger kilde]

Han er best kjent som far til tre sønner som alle blei statsministre i Nepal:

Bishweshwar Prasad Koirala, som reknes som stifter av Nepals Kongressparti og den viktigste ikke-adelige politikeren i landet på 1900-tallet,

Matrika Prasad Koirala, som var Nepals første ikke-adelige statsminister etter demokratirevolusjonen i 1951,

Girija Prasad Koirala, som blei statsminister etter det første demokratiske valget etter at 30 års kongelig diktatur falt i 1991, og som igjen blei statsminister i april 2006, etter at demokratiopprøret Jana Andolan 2006 hadde styrta kong Gyanendras kongelige diktatur.

Rik forretningsman i Biratnagar[rediger | rediger kilde]

K. P. Koirala var sentral i utviklinga av Biratnagar, en storby i det østlige Tarai nær grensa til India, til et viktig bysentrum.

Han var poet, tilhenger av kvinnenes likestilling og at jenter skulle lære å sykle og forsvare seg med kniv og sverd, og i det hele tatt en radikal, initiativrik og original mann.

Han var rik forretningsmann og funksjonær under Rana-regimet, og tjente mye av formuen sin som toller, før statsminister Chandra Shamsher Rana konfiskerte hans eiendom. Rana-regjeringas versjon (som fortsatt blir gjengitt i avisene i Nepal når monarkistene skal rakke ned på hans etterkommere) var at K. P. var skyldig i korrupsjon. Koirala-analene forteller at han sendte Chandra en pakke med skitne, fillete klær han hadde kommet over som toller for å illustrere fattigdommen i Nepal, og det kunne statsministeren ikke tilgi ham.

Eksil i India[rediger | rediger kilde]

Chandra dreiv Krishna Prasad og hele hans familie, tilsammen 45 mennesker, i eksil i 1917. De flytta til India, først Banaras, der ingen i familien hadde arbeid og de hadde ei økonomisk vanskelig tid. Seinere flytta de videre til Saharsadistriktet i Bihar, der K. P. Koirala etterhvert grunnla en skole. Krishna Pasad jobba bl.a. som gateselger, og familien klarte å slå seg gjennom økonomisk.

I India blei han et tidlig medlem av det indiske Kongresspartiet, og han blei personlig venn med viktige ledere av den indiske frigjøringskampen mot Storbritannia.

Han var også med på å starte den nepalske avisa The Gorkha. K.P. Koirala blei med tida et symbol på kampen for demokrati, og fikk tilnavnet Nepals Gandhi.

Død i fengsel i Nepal[rediger | rediger kilde]

Han vendte tilbake til Nepal i 1929.

Under den andre verdenskrig støtta han det indiske kongresspartiets og Mahatma Gandhis «Ut av India!»-kampanje («Quit India Campaign!») retta mot den engelske kolonimakta. Det nepalske Rana-diktaturet under Judha Shamsher Rana var nær alliert med Storbritannia og deltok i krigen. Krishna Prasad Koirala blei fengsla, og døde i fengselet i Kathmandu i 1943.

Seinere har det blitt holdt møter til minne om hans innsats for demokratiet på hans dødsdag.

Familiedynastiet Koirala[rediger | rediger kilde]

K.P. hadde fire døtre og fem sønner.

Blant hans etterkommere er hans oldebarn Manisha Prasad Koirala. Hun er en kjent filmstjerne i Bollywood, India.

Ellers er mange av etterkommerne deler av et mektig politisk dynasti, som særlig under sønnen G. P. Koirala har besatt mange ledende stillinger i Nepals Kongressparti. (Mer om det, se artikkelen om Koirala-familien.)

K.P.s hjemby Biratnagar er fortsatt et hovedstøttepunkt for Nepals Kongressparti. Krishna Prasad Koiralas sønn, Nepals statsminister G. P. Koirala, vender ofte tilbake dit.

Se også[rediger | rediger kilde]