Kriminalteknikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Søk etter fingeravtrykk.
Merking av spor på et åsted.

Kriminalteknikk er vitenskapelige metoder for undersøkelse av åsted, spor og spormateriale med tanke på å klarlegge hendelsesforløpet for en straffbar handling, brann eller ulykke, å belyse årsaken og å identifisere en eventuell gjerningsperson.[1] Kriminalteknikk er en historisk naturvitenskap, idet forholdet som det er spørsmål om allerede er skjedd.[2] Det innebærer at en i nåtiden søker å finne ut hvordan hendelsen skjedde i fortiden, ut fra etterlatte spor.[3]

Kriminalteknikere[rediger | rediger kilde]

En kriminaltekniker fra CID.

Kriminaltekniker er en yrkestittel innen politiet. En kriminalteknikers hovedoppgave er å søke etter, sikre og dokumentere spor som kan knytte en gjerningsperson til et straffbart forhold, eller bekrefte eller avkrefte et hendelsesforløp.

Kriminalteknikere i Norge er politiutdannet, men har tilleggsutdanning ut over Politihøgskolens grunnutdanning. En kriminalteknikers arbeid foregår både ute i felt, og på laboratorium.

Kriminalteknikere har kompetanse innenfor et bredt spekter av sporsikring, og benyttes ofte på åsted for grovere kriminalitet slik som drap, voldtekter, grove narkotikaforbrytelser m.m. Kriminalteknikere søker etter, og samler spor som:

  • Fingeravtrykk
  • DNA (blod, epitel, sæd, spytt)
  • Blodsportolking
  • Skytevåpen (balistikk, våpenets funksjonalitet, sammenlikning av prosjektiler opp i mot våpen m.m.)
  • Overflatespor (fottøyavtrykk, verktøyspor)
  • Kjemiske spor (brennbare væsker ifbm. brann, eksplosiver m.m)

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]