Krigshistorisk landskap

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
«Her ble tyskerne under andre verdenskrig første gang slått tilbake. 6. divisjon under ledelse av general Fleischer gjorde det.» Krigsminnesmerke på Lapphaugen i Lavangen.

Krigshistorisk landskap – Felttoget Narvik 1940 er et prosjekt for å vise fram krigshistorien i nordre Nordland og Troms. Det er et samarbeid mellom Hæren, Statens vegvesen og kommunene i området, og består av seks minnesmerker med informasjonstavler, satt opp på eller ved steder der det foregikk viktige krigshandlinger våren 1940. I tillegg til minnesmerkene er strekningen mellom Narvik og Bardufosseuropavei 6 gitt navnet General Fleischers vei.

Minnesmerkene som inngår i prosjektet står på Skjomnes, Bjørnfjell og Herjangen i Narvik kommune, Øse i Gratangen, Lapphaugen, sørøst for Fossbakken, i Lavangen og Bardufoss i Målselv. Informasjonstavlene er utformet av kunstneren Alvin Jensvold fra Gratangen. Krigshistorisk landskap ble åpnet på Lapphaugen av kong Harald V den 15. juni 2009.

I forbindelse med etableringen av Krigshistorisk landskap ble minnestøtten over general Carl Gustav Fleischer på Lapphaugen flyttet ca. 300 meter. Minnestøtten er nå plassert sammen med monumentet som inngår i Krigshistorisk landskap.

NARVIK 1940

Kampene på Narvikfronten i april, mai og juni 1940 er de mest omfattende i nyere norsk historie. I løpet av en to måneders periode ble hele Nord Norge satt på krigsfot i anstrengelsene for å slå tilbake mot nazi Tysklands angrep. Alle tilgjengelige ressurser fra Hær og Marine, samt hele den sivile administrasjon gjorde sitt ytterste for å håndtere den ekstreme krisesituasjonen som hadde rammet landsdelen. Området som skulle forsvares var stort. Fra grensen i Sør Varanger i øst til fylkesgrensen mot Nord Trøndelag i sør er det nesten 2000 km. I begge ytterkantene, samt i sentrum, var det trusler man måtte forholde seg til og takle.

De mest intense operasjonene kom til å stå i fjellene rundt Narvik. Sammen med styrker fra Storbritannia, Frankrike og Polen kom norske avdelinger her til å tvinge nazi Tysklands styrker på rettrett. Etter 63 døgn med kamphandlinger stod de tyske styrkene presset med ryggen opp mot svenskegrensen. Bristepunktet var nær. Imidlertid hadde utviklingen på kontinentet på dette tidspunktet snudd situasjonen mot egne og allierte styrker. De alliertes uttrekning gjorde det umulig for Norge å fortsette kampene på egen hånd. Det som var i ferd med å bli en lokal seier ble dermed likevel et nederlag. Etter to måneder med ufattelig slit og strabaser ble de norske avdelinger demobilisert og sendt hjem.

Til tross for det endelige resultatet står kampene på Narvik fronten i 1940 som det fremste eksempel på norsk militær motstand under felttoget i 1940. For dagens soldater er det mye å lære av den innsatsvilje og det lederskap som ble utvist under de ekstreme forholdene de norske avdelingene ble utsatt for. Innsikt i de militære operasjonene, og rammene rundt disse er av spesielt stor verdi. Det mangfoldige kildemateriale og kampområdenes karakter gjør Narvik eksempelet til et av de best dokumenterte og mangfoldige eksempler i norsk krigshistorie.

Monumenter - Prosjekt ”Krigshistorisk landskap – Narvik 1940”

Prosjektet var ledet av Sjefen for Hærens styrker og sjef 6. divisjons kommando, generalmajor Jon Berge Lilland.  Prosjektidé og praktisk utførelse ble ledet av G-9-seksjonen ved undertegnede. Prosjektet har vært en tanke fra tilbake i 1999 da daværende divisjonssjef generalmajor Lars Sølvberg utfordret undertegnede med ivaretakelse og presentasjon av Hærens og spesielt 6. divisjonens historie. Høsten 2007 ble det sannsynlig at 6 divisjonens resterende deler også skulle termineres, støttet av Informasjonssjef /HSTY og med skisseforslag fra kunstner Alvin Jensvold presenterte vi derfor en plan og en skisse.  General Lilland ser verdien av prosjektet, både med ivaretakelse av en viktig historie, anerkjennelse til de som deltok og en verdig avvikling av 6. divisjon. General Lilland ga sin tilslutning og med dette også den «risiko» både økonomisk og praktisk prosjektet hadde. Mentor har også vært generalmajor Torkel Hovland som med sin innsats for å formidle kunnskap om felttoget og general Fleischer har bidratt til ønsket om å presentere historien for et bredt publikum. Felttoget er det største slaget i Norge noensinne, regner man med Hær-, Sjø- og luftstridskrefter og direktebidrag fra sivile nærmer tallet soldater nesten 50 tusen (halvparten i kamp på land), og rundt 7 tusen falne (usikre tall, men inkl spesielt mange på sjøen).

Monumentene som er laget kombinerer kunst, informasjon, et sted til ettertanke og annet bruk – en vanskelig utfordring for kunstneren. Hvert monument har unikt innhold og er plassert strategisk i stridsområdet, både ift krigshandlinger og tilgjengelighet langs hovedferdselsvei E-6/E-10. I det svarte granittbordet er det etset inn 5 håndflater som representerer soldatene fra de fem nasjoner, Tyskland, Frankrike, Polen, England og Norge.

Kostnadene for selve produksjonen var ca 1 mill, i tillegg kommer grunnarbeider, betydelig egeninnsats, Hærens ingeniørbataljon, entreprenørutgifter samt åpningsseremonien med Hans Majestet Kong Harald. Som en fantastisk gest fra veimyndighetene så har også veiaksen E-6 Skjomnes-Bardufoss fått navnet ”General Fleischers veg”. Veimyndighetene støttet også veg-skiltingen med en halv million kroner. Synergien med turismen har i så måte vært viktig.

I prosjektet har det også vært flytting av General Fleischers bauta på Lapphaugen, en produksjon av bannere som disponeres av museene samt at det kommer en bokutgivelse. Krigshistorisk landskap Dombås har nyttet erfaringer, konsept og kunstnerisk presentasjon til sitt vellykkede prosjekt

Hans Majestet Kong Harald åpnet det Krigshistoriske landskapet 15. juni på Lapphaugen, med etterfølgende seremoni i Narvik, herunder mottagelse med veteraner fra kampene.

Som en takk har Alvin Jensvold produsert et bilde symbolisert med ISAK SELLANRÅ i Knut Hamsuns ”Markens Grøde”. Bakgrunnen for bildet er at Isak var en nybråttsmann, en sliter som tar tunge tak i tøffe tider – og han klarer det! Kunstneren synes dette løftet Isak faktisk gjør - med den altfor tunge steinen - symboliserer det umenneskelige slit som soldatene under Narvik-felttoget hadde – og de lyktes. Bildet symboliserer også samtidig arbeidet med realiseringen av det Krigshistoriske landskap, den innsats mottakeren av dette bildet har gjort for at monumentene er reist og at åpningsseremonien med HM Kong Harald ble en verdig og flott seremoni.

Krigshistorisk landskap med Kongens heder og tilstedeværelse på åpningen var en  begivenhet der General Fleischer og hans menn og allierte fikk sin rettmessige honnør, samtidig som at man også minnes fiendens soldater i forsoningens ånd.

Som initiativtager og prosjektleder følte oberstløytnant Stig Magne Hagen jeg at man sammen har realisert en drøm hos mange av oss som lenge har jobbet med denne delen av verdenshistorien. Med dette er man også med på å ære 6. divisjonens minne under krigen og gjennom nesten 100 års eksistens.

Vi minnes de som deltok eller var berørt og gir herved noe til etterkommere og nye generasjoner.  Med dette prosjektet er publikum gitt en mulighet for å gjøres kjent med vår viktigste og ærerike land-militære historie og 5 år etter åpningen har erfaringene vist at dette er en udelt suksess. Veteraner, pårørende og publikum verdsetter monumentene. Flere synergier er skapt innen turisme, arrangement og attraksjoner - flere prosjekter der etterkrigshistorien også fremheves er i emning.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]