Hopp til innhold

Krig og fred (filmserie)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Krig og fred
orig. Война и мир
Generell informasjon
GenreKrig,[1] drama, episk, periode, romantikk
Utgivelsesår1965
NasjonalitetSovjetunionen
Varighet432 min.
SpråkRussisk, tysk, fransk
Bak kamera
RegiSergej Bondartsjuk[2][3] Rediger dette på Wikidata
ManusSergej Bondartsjuk, Vasilij Solovjov, Lev Tolstoj[4] Rediger dette på Wikidata
Basert på
MusikkVjatsjeslav Ovtsjinnikov Rediger dette på Wikidata
FotoIolanda Tsjen[4] Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendeLjudmila Saveljeva, Vjatsjeslav Tikhonov,[5] Sergej Bondartsjuk,[2] Oleg Tabakov,[2] Oleg Jefremov, Georgij Milljar, Iya Arepina,[6] Boris Khmelnitskij, Nikita Mikhalkov,[6] Anastasija Vertinskaja,[6] Irina Skobtseva,[6] Viktor Stanitsyn,[6] Kira Golovko,[6] Aleksandr Borisov,[6] Irina Gubanova, Anatoli Ktorov,[6] Antonina Shuranova,[6] Lyudmila Davydova, Nikolay Kutuzov, Vasilij Lanovoj, Eduard Martsevitsj,[6] Klavdiya Polovikova, Galina Kravchenko,[6] Angelina Stepanova, Yelena Tyapkina, Dzjemma Firsova, Boris Aleksandrovich Smirnov, Ivan Solovyov,[6] Yury Leonidowitsch Leonidov, Boris Zakhava,[2] Giuli Chokhonelidze, Aleksandr Smirnov,[6] Vladimir Seleznjov, Aleksey Bakhar, Sergej Nikonenko, Nikolay Rybnikov, Aleksandr Lebedev, Nikolaj Smortsjkov, Nikolay Khryashchikov, Nikolaj Trofimov, Stanislav Tsjekan,[6] Pjotr Savin,[6] Jānis Grantiņš, Nikolai Bubnov,[6] Erwin Knausmüller, Vladislav Strzjeltsjik,[6] Lev Polyakov,[6] Nonna Mordjukova,[6] Mykola Hrynko, Aleksandr Danilovitsj Komissarov, Aleksey Glazyrin,[6] Leonid Kmit, Georgy Svetlani, Veronika Polonskaya, Anna Timiryova, Mariya Kapnist, Apollon Yachnitskiy, Tamara Yarenko, Oleksiy Gorbunov,[7] Jean-Claude Balard[7] Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
Farve/s.hvFarger
FilmselskapMosfilm Rediger dette på Wikidata
Budsjett8 291 712 RUB Rediger dette på Wikidata
Totalomsetning58 000 000 Sovjetisk rubel Rediger dette på Wikidata
Premiere(r)
Utmerkelser
UtmerkelserOscar for beste fremmedspråklige film (1969; tema for: Den 41. Oscar-utdelingen)[9]
Eksterne lenker

Krig og fred (originaltittel: russisk: Vojna i mir,Война и мир) er en sovjetisk filmserie fra 1965/1967 regissert av Sergej Bondartsjuk og basert på Leo Tolstojs roman av samme tittel. Filmen ble opprinnelig vist i fire deler fra 1965 fram til 1967. Bondartsjuk spilte selv hovedrollen som Pierre Bezukhov mot Vjatsjeslav Tikhonov og Ludmila Saveljeva (født 1942), som framstilte fyrst Andrej Nikolajevitsj Bolkonskij og Natasja Rostov.[10][11][12] Saveljeva sammenlignes med Audrey Hepburn.[13][14][15]

Det tok 5 år lage filmen og ble produsert av Mosfilm. I full lengde varer filmen i 8 timer, mens en nedklippet versjon vist blant annet i USA varer i 6 timer. 90 millioner russere så filmen og Saveljeva ble stor stjerne. Hun begynte som danser 11 år gammel og 19 år gammel var hun ved Kirovballetten der hun ble oppdaget av Bondartsjuks talentspeider. Rundt 3000 jenter fra hele landet skal ha blitt vurdert til rollen som Natasja og Bondartsjuk var på jakt etter en russisk Audrey Hepburn.[16]

Krig og fred er Bondartsjuks hovedverk og den største produksjonen i sovjetisk filmhistorie.[12] Sovjetiske myndigheter sørget for å samle sammen autentiske gjenstander fra perioden fra hele landet. Forsvarsdepartementet og kulturdepartementet bidro i forarbeidet (blant annet arkivstudier) og i selve produksjonen. Den sovjetisk produksjonen var et svar på King Vidors versjon fra 1956 med Hepburn som Natasja.[17][15] Produksjonen var dels utslag av kulturell rivalisering med USA under den kalde krigen. I 2015 ble produksjonskostnadene anslått til 700 millioner dollar (pengeverdien i 2015). Deler av filmen var trolig politisk tilpasset, blant annet nedtoning av frimureri og utelatelsen av Aleksander I.[18] Det er trolig en av de dyreste filmproduksjoner noen gang.[19]

Filmen har et monumentalt preg i tråd med trender innenfor filmproduksjon internasjonalt. Filmprodusenten hevdet at fremstillingen av slagene ved Austerlitz, Borodino og Schöngrabern er historisk korrekt. [17] Filmkritikere i USA var negative blant annet på grunn av klønete dubbing. Det var den første sovjetiske filmen som ble tildelt Oscar.[18] New York Magazine var begeistret over Saveljevas fremstilling av Natasja som beskrives som "a creature of heart-breaking beauty and grace" der dansescenen med Andrej utmerker seg. Magasinet beskrev Bondartsjuks begavelsen for det storslåtte såvel som for det delikate i små menneskelige bevegelser. Magasinet beskrev filmen som den mest storslåtte og fineste episke filmen i samtiden.[20]

Medvirkende

[rediger | rediger kilde]

Handlingsreferat

[rediger | rediger kilde]

I St. Petersburg i 1805 blir Pierre Bezukhov, den uekte sønnen til en velstående adelsmann, introdusert for et samfunn med høyere sosial status. Hans venn, prins Andrei Bolkonsky, slutter seg til Den keiserlige russiske hær under kommando av general Mikhail Kutuzov i Den tredje koalisjonen mot Napoleon Bonaparte. Men Pierre tiltrekker seg oppmerksomheten til Hélène Kuragina, og gifter seg med henne. Men Pierre hører snart rykter om at hun har drevet med utroskap, og at hun hatt ett forhold med Fyodor Dolokhov. I mellomtiden deltar Andrei i den mislykkede kampanjen i Østerrike, hvor han blant annet deltar i Slaget ved Austerlitz. Han blir hardt skadd og forvekslet med en død person. Han kommer tilbake til farens eiendom akkurat i tide for å se hans kone Lisa dø under en fødsel.

I 1809 deltar Natasha, den unge datteren til en greve, ved hennes første offisielle ball i en alder av 16 år. Andrei Bolkonsky forelsker seg straks i Natasha, og har til hensikt å gifte seg med henne. Men faren hennes krever at de venter. Andrei reiser utenlands, og Natasha lengter desperat etter ham. Men i mellomtiden møter hun den kjekke Anatole Kuragin, som også forelsker seg i henne. Natasha bestemmer seg for at hun foretrekker Anatole fremfor Andrei. Men i aller siste øyeblikk angrer hun på valget, og forlater planene om å flykte sammen med Anatole. Imidlertid har Andrei fått vite om planene deres, og erklærer at deres forlovelse er avlyst. Natasha får deretter et nervøst sammenbrudd.

I 1812 forsøker Napoleon og hans hær å invadere Russland, noe som var begynnelsen på Napoleons felttog i Russland 1812. Feltmarskalk Kutuzov blir utnevnt av tsaren til å forsvare Russland. Kutuzov ber Andrei om å bli med ham som stabsoffiser, men Andrei ønsker seg en annen kommando. Pierre nærmer seg også slagmarken før den kommende konfrontasjonen mellom under slaget ved Borodino, og han melder seg frivillig til å hjelpe til med artilleri. Dette slaget involverer hundretusenvis av soldater, tusenvis av hester, og hundrevis av kanoner.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ http://www.imdb.com/title/tt0062455/; besøksdato: 18. mai 2016.
  2. ^ a b c d http://www.allocine.fr/film/fichefilm_gen_cfilm=2606.html; besøksdato: 18. mai 2016.
  3. ^ http://www.filmaffinity.com/es/film779137.html; besøksdato: 18. mai 2016.
  4. ^ a b Freebase-data fra Google, Google, Wikidata Q15241312, https://developers.google.com/freebase/ 
  5. ^ http://stopklatka.pl/film/wojna-i-pokoj-1968; besøksdato: 18. mai 2016.
  6. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t http://www.imdb.com/title/tt0063794/fullcredits; besøksdato: 18. mai 2016.
  7. ^ a b (på cs) ČSFD, 2001, Wikidata Q3561957, https://csfd.cz 
  8. ^ sfi.se[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b www.oscars.org[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Hedenstad, Marte (8. oktober 2013). «– En enorm, men spennende oppgave». NRK. Besøkt 25. august 2025. 
  11. ^ Hvem, hva, hvor. Aftenpostens aktuelle oppslagsbok. 1970. Oslo: Schibsted. 1969. 
  12. ^ a b Kunnskapsforlagets teater- og filmleksikon. Oslo: Kunnskapsforl. 1991. ISBN 8257409073. 
  13. ^ Sørum, Kiki (1986). Hollywood i moten. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205167591. 
  14. ^ Paris, B. (2001). Audrey Hepburn. Penguin.
  15. ^ a b Santopietro, T. (2025). Audrey Hepburn: A Life of Beautiful Uncertainty. Bloomsbury Publishing USA.
  16. ^ LIFE, 31. mai 1968, s. 74.
  17. ^ a b Prokhorov, A. (2015). [Review of Bondarchuk’s “War and Peace”: Literary Classic to Soviet Cinematic Epic, by Denise J. Youngblood]. Slavic Review, 74(4), 950–951. https://doi.org/10.5612/slavicreview.74.4.950
  18. ^ a b Krukones, J. H. (2015). [Review of Bondarchuk’s War and Peace: Literary Classic to Soviet Cinematic Epic, by D. Youngblood]. The Russian Review, 74(3), 491–492. http://www.jstor.org/stable/43662301
  19. ^ Simpson, Paul (2001): Rough Guide to Cult Movies. Rough Guides.
  20. ^ War and Peac the greatest. New York Magazine, 13. mai 1968, s. 49

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]